Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Handelens hjelpere - Telefon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
(1861); men i hans telefon ble talen gjengitt ytterst
ufullkomment og usikkert. Det var skotsk-amerikaneren
Alexander Graham Bell, professor ved universitetet i Boston,
som oppfant den virkelige «fjerntaler». Bell ante neppe
selv hva hans oppfinning innebar; for det han søkte og
fikk patent på i 1876, var bare en forbedret telegraf. Fra
først av ble oppfinneren latterliggjort eller skjelt ut som
en bedrager. Han var «buktaler», «en gal mann som tror
han kan snakke gjennom en metalltråd». Det engelske
verdensblad «Times» nevnte telefonen som «det nyeste
utslag av amerikansk humbug», og en annen avis utbryter
redselslagen: «Det er vanskelig å fri seg for den tanken
at oppfinningen står i pakt med mørkets makter!»
For patentets skyld kom Bell opp i mange prosesser
med andre oppfinnere; han seiret dog og fikk beholde sitt
patent.
Men heller ikke Bells telefon var fullkommen. Nå
hadde den berømte amerikanske oppfinner Thomas Edison
(1847—1931) konstruert sin ypperlige mikrofon. De to
trengte hverandre og valte så til slutt det fornuftige
parti å slå seg sammen.
I mai 1877 fikk telefonen sin første abonnent; han
leidde to telefoner for 20 dollar. Den kapital som nå er
lagt ned i telefonanlegg med linjer, kabler, apparater og
sentraler spredt over hele jorden, løper opp i mange
milliarder.
Omkring 1880 gikk privatfolk i vei med å legge
telefonlinjer i noen av de norske byer. I 90-årene begynte
staten å bygge telefonlinjer og systematisk å innløse de
mange private anlegg. Rikstelefonens nett spenner nå
sine tråder praktisk talt rundt hele Norges land. I 1937/38
hadde det samlede norske telegraf- og telefonstell over
3 000 stasjoner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
