Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske byer - Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
Norske byer. Oslo
ner var begynt i England i de siste tre decennier av det
18de århundre, og tross de langvarige kriger utviklet den
seg hurtig i dette land, så England ble fabrikant for hele
verden. Det varte til henimot midten av det 19de århun
dre før man på det europeiske kontinent kunne tenke på
å etterligne Englands eksempel på industriens område, og
i denne henseende dannet Norge ingen unntagelse. Det
meste av hva befolkningen trengte av manufakturvarer
av forskjellig art, ble tilvirket ved husflid i hjemmene
eller laget av håndverkere i de små byer, mens de vel
stående brukte engelske varer. Under disse forhold fantes
det i begynnelsen av forrige århundre i hovedstaden nes
ten ikke noe som etter moderne oppfatning skulle kunne
karakteriseres som industri ; det eneste anlegg innen byens
grenser som kan nevnes, måtte da være Bentse Bruks lille
papirfabrikk, som skrev seg fra slutten av det 17de år
hundre, — hvis man da ikke vil ta med de tallrike brenne
vinsbrennerier og Tukthusets tekstilproduksjon, skipsbyg
ningen på Kranen og sagbrukene ved Akerselven. Da det
nesten ingen industri fantes, var det heller ikke bruk for
mange arbeidere, og en hurtig vekst av folkemengden var
derfor utelukket. Den fattigere befolkning samlet seg for
det meste i «forstedene» på landets grunn, og den by
messige bebyggelse holdt seg lenge innenfor de forholds
vis snevre grenser som Kristian IV hadde gitt byen.
I dette stagnerende samfunn ble det innført et nytt
ferment ved at det også til Oslo, likesom til de fleste
av landets øvrige byer, foregikk en ikke übetydelig inn
vandring av dyktige unge menn, især fra Slesvig-Holsten,
som søkte opp til Norge for å gjøre sin lykke. Selv om
disse invandrere til Østlandet ikke var så tallrike at de
helt gav Oslo det merkantile preg, som tilfellet hadde
vært i Bergen i hanseatenes tid, men tvertimot temmelig
hurtig gikk opp i den befolkning som de hadde nedsatt
seg iblant, var de dog mange nok til å skape skole om
kring seg. Dels ved deres innflytelse, dels som følge av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
