Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bergenstypen dannes. Av Kristian Koren-Wiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
Bergen st ypen dannes
Bergenstypen dannes.
Det er blitt sagt at bergenserne ikke har vært nord
menn. På sitt vis er det noe i det, for befolkningen har
gjennom århundrer vært oppblandet med fremmede.
En bergensk folketype med bestemte karaktertrekk
og med utpreget borgerånd kan det derfor neppe tales om
for den senere middelalders vedkommende, og heller ikke
for tidsrommet inntil 1700-årene ; for Bergen var den gang
kløyvd i flere nasjonaliteter. Byen huste gjennom år
hundrer omkring 2 000 tyskere, som hadde vidtgående
handelsrettigheter, egen jurisdiksjon og eget kirkevesen.
Det kom dessuten stadig innflyttere fra England, Holland
og Danmark, og de fremmede opptrådte i de forskjelligste
livsstillinger, som embetsmenn, kjøpmenn, håndverkere,
skippere, meglere og arbeidere. Befolkningen ble av den
grunn skiftende i seder og følelser, og den ble svakere
eller sterkere farget av de fremmede elementer, alt etter
som disse var i avtagende eller tiltagende.
Bare forhold som disse at byen leier ut stadsvinkjel
leren og deler av rådhuset til tyskerne (1437), og senere
(1480) torget, er betegnende for samrøret mellom befolk
ningen og innflytterne. Holder man felles rådhus, torg og
vinkjeller, da berøres de mest vitale interesser i daglig
dagslivet: politikken, matforsyningen og gledene.
Det foregikk også en stadig overgang fra det tyske
«kontor» til det bergenske borgerskap, og inngifting av
tyskere i bergenske familier gjorde seg stadig gjeldende.
Etter byprivilegiene av 1528 kunne ingen utlending bli
borger uten han giftet seg med en norsk kvinne. Man
må også erindre at det ble drevet gatesalg og småhan
del mellom tyskerne og byfolkene; det fremgår av det
nevnte privilegium, som legger gatesalget til de kontorske
stuer.
Hanseatiske embetsmenn var velsette gjester i by
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
