Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200
min meldte sig inn i organisasjonen, for førti år si-
den, da gikk han med medlemskortet i lomma som
en tyv med tyvegodset sitt. Og da de fikk rede på
det på bruket, lel, fikk han avskjed på dagen. Åssen
er det idag? Jeg tenker vi sier de er gla til, de får
forhandle med oss! Jeg tenker vi sier vi er sterkere!
Og vi skal bli de sterkeste, for vi er de fleste — det
skal det ikke sjeni til å regne ut! Du trenger ikke
være redd! Du har mer enn halve landet i følget
ditt »
Hun hadde reist sig. Han tok hånden hennes
og klemte til om den. «Åssen har det båret til, at
en som De har gått likegyldig så lenge?»
Hun holdt sig fast i hånden hans — slapp ham
ikke med øinene. «Jeg — jeg har villet være en av
de andre. Jeg har ikke villet kjens ved mine.»
«Stakkars lita,» sa han. —
Da hun tomlet ned den steile trappen fra bak-
gangen til porten, hørte hun de faste stegene hans
bak sig. Og da hun hadde tatt farvel med ham under
lykten utenfor den store bygningen, og gikk gatene
hjemover, hørte hun dem ennå: hun var ikke alene.
Han hadde sagt, han kom til å stanse her i byen
om tre uker eller så, når han var ferdig med turen
sin nordover. Da skulde hun ha nytt å fortelle ham!
De hadde avtalt, de skulde møtes på Birgitte
Andersens hybel. Hos Karen Anna var det rådløst
— moren var blitt kleinere, hun lå det meste av dagen
nå og hadde folk sittende ved sengen sin fra morgen
til kveld. Sammen hadde vennindene lagt over hvem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
