- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
87

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

saa stort om, for sneen var ikke saa høi her, og der
var jevnt og godt at gaa; men om en stund blev
jordsmonnet steilere og steilere, og der var høi lyng og andre
busker, som jeg snubled i. Heller ikke stod skogen saa
tæt og regelmæssig mer; den var spredt og aaben;
svære stammer luded fremstupes, andre hang med
oprevne røtter borti kronen paa den næste, eller de laa
veltede bortover skogbunden med grenene ragende vildt
og forvirret op i veiret. Alt dette havde jeg ikke lagt
merke til, da vi gik her sidst, syntes jeg. Tidt var det
saa vidt jeg kunde komme frem; jeg maatte bryde mig
igjennem paa mange steder. Ret som det var gik
skaren under mig, saa jeg sank dybt nedi, og den stive
lyngen og eneren ståk mig i ansigtet. Jeg skjønte at
jeg var gaat vild og kommet væk af stien; men jeg
frøsted mig med, at var jeg først nede i dalen og ved
bækken, saa kunde jeg bare følge den opover, saa
maatte jeg endelig naa frem til kvernen og
udslaatten vor.

Der faldt sneklumper ned i trøielommen min, sne
la sig i tykke lag paa mine bukser og strømper,
smelted og randt ned i skoene mine. I førstningen havde
jeg kjendt mig træt, da jeg havde strævet og kloret og
brudt mig frem gjennem tykningen en stund; men nu
var al trætheden borte. Jeg agted ikke paa sneen, jeg
agted ikke paa lyngen og buskene; jeg bare sprang og
sprang. Ret som det var faldt jeg, men jeg var oppe
igjen med det samme og sprang videre. Al min angst
for spøgelser var ogsaa som strøgen af mig; jeg tænkte
bare paa den ene ting: at naa ned i dalen og hjem til
far og mor. Jeg vidste ikke hvor længe jeg stræved mig
slig frem gjennem vildmarken ; men jeg følte mig sterk
og snar; angsten drev mig.

Pludselig stod jeg paa kanten af et stup. Nedenfor
drev graa skodde; nogen trætopper raged op af den.
Rundt om mig var det lysere, skogen var grissen her;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free