- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
88

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

himmelen var klar ovenover, og deroppe stod
halvmaanen og lyste. Bortenfor stupet og længer udover
saa jeg bare underlige, kollede, skogklædte berg og
aaser.

Dernede i dybet maatte Kverndalen være; jeg
syntes jeg hørte bækken bruse, men det var bare vinden,
som suste i de fjerne skogtoppene. Jeg gik frem og
tilbage og ledte efter en sti som førte ned; endelig fandt
jeg et sted hvor jeg syntes jeg maatte kunne kravle
mig nedover, naar jeg holdt mig i urens sten og i
enebærbuskene. Jeg klarte det ogsaa et stykke; da holdt
jeg inde, og fik i sidste øieblik klynget mig til en
trærot: jeg holdt paa at fare udover en lodret bergvæg.
Her kom jeg ikke længer. Aldeles udmattet la jeg mig
ned i uren. I dybet under mig laa skodden med de
svarte trætoppene stikkende op. Skogen bruste; ellers
hørte jeg ingenting. Jeg vidste ikke hvor jeg var.

Jeg reiste mig op for at kravle opover igjen. Men
sten og grus løsned under mig; jeg kom ikke af flekken.
Det verked i armene og benene og i hele kroppen paa
mig. Jeg blev staaende og ropte saa høit jeg bare kunde
paa husbondsdrengen; ropet kastedes langtrukkent og
utydelig tilbage fra skogene og bergvæggene.

Saa hørtes paany ingenting uden vindens sus i
trærne.

Frosten skar mig til marv og ben.

Atter ropte jeg af al magt paa husbondsdrengen;
atter lød ropet langt og hult tilbage. Da kom der en
forfærdelig angst over mig. Jeg ropte høit og hastig
paa far og mor, paa bedste, paa alle gutterne og
pigerne paa gaarden. Forgjæves.

Da stak jeg i at graate bitterlig. Jeg skalv og
graat; maaneskinnet kasted min skygge lang og
underlig opover urens nøgne sten. Jeg gik nogen skridt
for at varme mig lidt; jeg bad høit til Jesus-barnet, at
det maatte hjælpe mig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free