- Project Runeberg -  De elendige / I /
206

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
206
gransket det: «To, to og en halv, tre og en halv. Det må
være hvilestedene.» Han snudde sig mot konen: «Nu har
jeg det.» «Nå?» «Det er to mil herfrå til Hesdin,
to og en halv fra Hesdin til og tre og en halv fra
Saint;Pol til Arras. Han reiser til Arras!»
Imidlertid hadde Madeleine kommet hjem. Da han gikk
fra Scaufflaire, hadde han valgt den lengste veien som
om prestegårdsporten for ham hadde vært en fristelse,
han vilde undgå. Han hadde gått op på værelset sitt og
lukket sig inne der, noget som bare var ganske naturlig,
da han brukte å legge sig tidlig. Men portnerkonen ved
fabrikken, som også samtidig var enepike hos Madeleine,
la merke til at lyset først blev slukket klokken halv ni, og
hun sa det til kassereren som kom hjem nettop da, og la
til: «Borgermesteren skulde vel ikke være syk? Jeg syn?
tes han så litt underlig ut.»
Kassereren hadde værelset sitt like under Madeleines.
Han la ikke nogen vekt på det portnerkonen sa, han la
sig og sovnet. Ved middnatts tid våknet han brått. Han
hadde i søvne hørt en støi over hodet på sig. Han lyttet.
Det var som om nogen gikk frem og tilbake over hodet på
ham. Han lyttet skarpt, og kjente igjen Madeleines skritt.
Han syntes det var underlig. Ellers brukte det ikke å
være nogen støi fra Madeleines værelse før han stod op.
Et øieblikk efter hørte kassereren en lyd som om et
skap blev åpnet og så lukket igjen.. Så blev et eller
annet møbel flyttet, derefter blev det stille, og så tok skrit*
tene til igjen. Kassereren såtte sig op i sengen, lys våken,
så sig rundt, og gjennem vindusrutene fikk han på muren
like overfor se det røde gjenskinnet av et oplyst vindu.
Efter lysretningen kunde det ikke være annet enn vinduet
i Madeleines værelse. Gjenskinnet flakket som om det
snarere kom fra en apen ild enn fra et lys. Der tegnet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free