- Project Runeberg -  De elendige / I /
239

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239
De elendige
mede kjøre inn i Tinques. Dagene var enda korte Han
stoppet ikke i Tinques. Da han kjorte ut av landsbyen
løftet en veivokter som holdt på å stenlegge veien, hodet
og sa: «Den hesten var ordentlig trett.» Det stakkars
dyret kunde i virkeligheten ikke gå annet enn i skritt. –
«Skal De til Arras,» la veivokteren til. «Ja.» «Hvis
De bruker den farten, kommer De ikke til Arras så snart.»
Han stoppet hesten og spurte veivokteren: «Hvor
langt er det til Arras?» «Nær innpå tre mil.» «Hvad
for noget? Postruten sier ikke mere enn litt over 2 mil.»
_ «Å» sa veivokteren, «så vet De altså ikke at veien
holder på å bli gjort i stand. En fjerdings vei herfrå vil
De finne den stengt. De kommer ikke lenger.» «Er
det sant?» «De må ta av til venstre, veien som går til
Carency. De setter over elven, og når De kommer til
Camblin, tar De til høire. Det er veien fra Mount*Saint*
Eloy til Arras.» «Men det er mørkt, jeg kan ta feil
vei.» _ «De er ikke fra disse kantene?» «Nei.»
«Til det kommer at det er sideveier; men vent,» sa vei*
vokteren, «jeg vil gi Dem et råd. Hesten er trett, vend
tilbake til Tinques. Der er et godt vertshus. Ligg der
inatt og kjør imorgen til Arras.» «Jeg må dit iaften.»
«Det er en annen sak. Men vend likevel tilbake til
det vertshuset og få Dem en frisk hest. Så kan stall*
drengen vise Dem vei.»
Han fulgte rådet og kjørte tilbake, og en halv time efter
kom han forbi samme stedet, men i skarpt trav med en
god, frisk hest. En stalldreng som kalte sig postiljong satt
på skjekerne. Madeleine hadde imidlertid følelse av at
han heftet bort tiden. Det var blitt ganske mørkt De
slo inn på sideveien. Den var skrekkelig. Kabben slingret
fra hjulspor til hjulspor. Han sa til postiljongen: «La
det gå i trav, så får du dobbelte drikkepenger.» len dump

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free