- Project Runeberg -  De elendige / I /
246

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

246 Victor Hugo
gen, imorgen!» sa Fantine, «jeg skal få se Cosette imor*
gen. Se, kjære søster, jeg er ikke lenger syk. Jeg er gal
av glede. Jeg kunde danse, om De vilde.»
En som hadde sett henne et kvarter før, vilde ikke ha
skjønt noget av det hele. Nu hadde hun røde kinner,
stemmen var livlig og naturlig, ansiktet var et eneste
smil. Av og til lo hun mens hun snakket ganske lavt
med sig seiv. Morsglede er næsten som barneglede.
«Nå vel,» sa søster Simplice, «nu er De lykkelig, vær
nu lydig og snakk ikke mere.» Fantine la hodet på puten
og sa halvhøit. «Ja, legg dig, vær snild for du skal få se
barnet ditt. Søster Simplice har rett. Alle som er her
har rett.» Og uten å røre sig, uten å snu hodet, så hun sig
rundt med vidåpne øine og et lykkelig smil, og hun sa ikke
noget mere. Søsteren trakk omhengene for, i håp om at
hun skulde få sove.
Meilem syv og åtte kom lægen. Da han ikke hørte en
lyd, trodde han at Fantine sov; han gikk sakte inn i væ*
reiset og nærmet sig sengen på tåspissene. Han trakk
omhenget til side og ved lyset fra nattlampen så han
Fantines store, rolige øine som så på ham. Hun sa til ham:
«Ikke sant, doktor, jeg får lov til å ha henne her ved
siden av mig i en liten seng.» Lægen trodde hun ørsketl
Hun la tii: «Se her, det er akkurat plass nok.» Lægen
tok søster Simplice til side, og hun sa ham hvorledes det
var, at Madeleine vilde bli borte en dag eller to, og at
hun ikke hadde ment det var riktig å rive den syke ut
av den tro at borgermesteren hadde reist til Montfermeil,
og at det, når alt kom til alt, var mulig at hun gjettet
riktig. Lægen var enig. Han gikk bort til Fantine som
sa: «Det er, skjønner De, fordi jeg så når hun våkner
om morgenen, kan si godmorgen tii henne, og om natten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free