- Project Runeberg -  De elendige / I /
263

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 263
Hun tjente også litt, så vi to kunde klare oss. Hun siet
også vondt. Hele dagen med halve kroppen i vaskebaljen,
i regn, i sne, med vinden like i ansiktet; om det fryser på,
gjør det samme, en må vaske; det er folk som ikke har
meget tøi og som venter på vasken. Hvis en ikke vasker,
mister en arbeide. Baljene er ikke tette så vann drypper
på en fra alle kanter. Skjortene blir ganske gjennemvåte,
oventil og nedentil. Og det trenger tvers igjennem. Hun
kom hjem klokken syv om aftenen og la sig med det
samme; hun var så trett. Mannen hennes slo henne. Hun
er død. Vi hadde det ikke særlig godt. Det var en ordent*
lig pike som aldri gikk på dans, men holdt sig rolig og
stille. Jeg husker en karnevalsaften da hun la sig klok*
ken åtte. Ja, det er så sant som det er sagt. De trenger
bare å spørre efter. Å hvad! spørre efter! jeg er et fe.
Paris, det er en avgrunn. Hvem er det som kjenner far
Champmathieu? Men jeg nevner hr. Baloup, spør hos
Baloup. For resten vet jeg ikke, hvad dere vil mig.»
Mannen taug og blev stående. Han hadde sagt dette
høit, fort, hest og hardt, med en viss ergerlig og vill
enfoldighet. En gang hadde han avbrutt sig seiv for å
hilse på en eller annen blandt tilhørerne. De påstandene
han likesom syntes å kaste frem på må få, slapp fra ham
som en slags hikke, og han ledsaget hver av dem med
en bevegelse lik en som hugger ved. Da han sluttet såtte
tilhørerne i å le. Han så på dem, og så at de 10, og da
han ikke skjønte noget av det hele, gav han sig til å le
han også. Det virket uhyggelig.
Rettsformannen som var en tenksom og velvillig mann,
hevet nu stemmen. Han minnet «de herrer edsvorne» om
at herr Baloup, tidligere vognmaker, som anklagede sa
han hadde arbeidet hos, hadde vært stevnet uten nytte.
Han hadde gått fallitt og hadde ikke vært å finne. Så

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free