Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
108
grad endret sig. Tristheten var borte. Latteren er lik
solen, den jager vinteren fra menneskets ansikt. Når fri*
kvarteret var slutt og Cosette hadde gått inn, stirret Jean
Valjean på vinduene i klasseværelset, og om natten stod
han op for å se på vinduene til sovekammeret.
Forresten har Gud sine egne veier. Klostret bidrog
sammen med Cosette til å holde ved like og fullbyrde
biskopens verk i Jean Valjean. Det er sikkert nok
at dyden på den ene siden grenser op til hovmodet. Der
er det en bro, bygget av djevelen. Jean Valjean hadde
kanskje uten å vite om det kommet temmelig nær denne
siden og denne broen, da forsynet kastet ham inn i klostret
i Petit Picpus. Så lenge han ikke hadde sammenlignet sig
med andre enn biskopen, hadde han følt sig uverdig og
vært ydmyg; men siden han for nogen tid tilbake hadde
gitt sig til å sammenligne sig seiv med andre mennesker,
hadde hovmodet våknet. Hvem vet? Kanskje hadde
han til slutt glidd over til hatet igjen. Klostret stanset
ham på dette skråplanet.
Det var det andre fangenskapsstedet han så. Mens
han var ung, på den tiden som for ham hadde vært inn*
gangen til livet, og også ganske nylig, hadde han vært på
et annet fryktelig sted, et skrekkelig sted, og den store
strengheten der hadde alltid stått for ham som en urett*
ferdighet fra rettferdighetens side og en forbrytelse fra
lovens side. Og nu hadde han efter slaveriet fått se
klostret; og da han hadde vært på slaveriet og nu så å
si var tilskuer i klostret, stilte han dem i tankene ivrig
op mot hverandre. Stundom stod han støttet på spaden og
steg langsomt ned i tankenes endeløse snirkelganger.
Han drog sig til minne de gamle kameratene, så elen*
dig de hadde det; de stod op i otten og arbeidet like til
natten falt på; de fikk snaut lov til å sove; de lå på felt*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
