- Project Runeberg -  De elendige / II /
149

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 149
Vernon. Hverken Gillenormand eller Marius tenkte på
å skaffe sig kjennskap til rutene.
Næste morgen i mørkningen kom Marius til Vernon.
Lysene blev nettop tendt. Han spurte den første han
traff om veien til «hr. Pontmercys hus», for han var i
hjertet enig med restaurasjonen og heller ikke han regnet
faren for baron eller for oberst. Han blev vist til huset.
Han ringte på; en kone med en liten lampe i hånden åpnet
døren for ham. «Hr. Pontmercy?» sa Marius. Konen
svarte ikke. «Er det her?» spurte Marius. Konen
nikket. «Kan jeg få snakke med ham?» Konen rystet
på hodet. «Jamen jeg er sønnen hans,» svarte Marius,
«han venter på mig.» «Han venter ikke lenger på Dem,»
sa kvinnen. —Da la han merke til at hun gråt. Hun
pekte på døren til et lavloftet værelse i første etasje.
Han gikk inn.
I værelset som var oplyst med et lys, var det tre menn,
en som stod, en som lå på kne og en som lå i skjorten
på gulvet så lang han var. Den som lå gå gulvet
var obersten. Av de to andre var den ene doktor, den
andre en prest som bad. Obersten var tre dager før
blitt angrepet av hjernebetendelse. Da sykdommen brøt
ut, hadde han anet at det bar mot døden og hadde skre.
vet til Gillenormand og bedt om å få se sønnen. Sykdom*
men hadde forverret sig. Samme aften som Marius kom
til Vernon hadde obersten fåt en feberrid; han hadde
tross tjenestepiken prøvde å hindre det, stått op av sen.
gen mens han ropte: «Min sønn kommer ikke. Jeg vil
gå og møte ham.» Så hadde han gått ut av værelset og
hadde falt over ende på gulvet ute i forværelset. Han var
død. Det var blitt sendt bud efter doktoren og sogne,
presten. Doktoren kom altfor sent, sognepresten kom
altfor sent. Sønnen kom også altfor sent. I tusmørke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free