- Project Runeberg -  De elendige / II /
240

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

240 Victor Hugo
like alle sammen. Hør, hvad var det brevet til det gamle
feet underskrevet med?» «Fabantou,» svarte piken.
«Dramatisk fortåtter, javel!» Det var et heldig grep av
Jondrette, for med det samme vendte hr. Hvit sig mot
ham og sa med en mine som om han prøvde å komme
på navnet: «Jeg ser at det er stor synd i Dem, hr »
«Fabantou,» svarte Jondrette rapt. «Herr Fabantou,
ja, det var det, nu husker jeg det.» «Dramatisk for*
fatter, herre, og jeg har engang gjort lykke.»
Her trodde Jondrette åpenbart at øieblikket var kom*
met til å vinne «menneskevennen». Med en stemme som
på en gang hadde over sig noget av gjøglerens skryt på
markedene og tiggerens ydmykhet i hovedgatene, ropte
han: «Elev av Talma, herre. Jeg er elev av Talma!
Lykken smilte engang til mig. Men nå er det ulykkens
tur. Se her, velgjører, vi har hverken brød eller varme.
De stakkars små har ikke nogen varme. Den eneste stolen
er i stykker. En rute er knust! og i slikt et vær. Konen
min ligger til sengs, syk!» «Stakkars kone,» sa hr. Hvit.
«Barnet har skaret sig,» la Jondrette til.
Barnet var blitt optatt av de fremmede, hun stirret
på «frøkenen» og holdt op med å gråte. «Gråt da vel,
hyl!» hvisket Jondrette og med det samme kløp han henne
i den dårlige hånden. Alt med en gjøglers ferdighet. Bar*
net skrek høit. Den elskelige piken som Marius i sitt
hjerte kalte «sin Ursula», gikk straks bort til henne og
sa: «Stakkars barn.» «Se der, skjønne frøken, hand*
leddet blør. Det er en ulykke som hendte mens hun ar*
beidet ved en maskin; for å tjene seks sous om dagen.
Det blir kanskje nødvendig å sette av armen.» «Virke*
Hg!» sa den gamle herren i skrekk. Den lille piken
som tok ordene for alvor, såtte i å skrike av all makt.
«Ja, dessverre, herr velgjører,» svarte faren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free