- Project Runeberg -  De elendige / II /
361

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 361
natten. Ansiktet lå i skjæret av lyset fra en dag som
dør og av tanker fra en sjel som svinner vekk. Det var
som om han ennu ikke hadde blitt gjenferd og som han
ikke lenger var et menneske. Hatten var kastet inn i
buskene nogen skritt borte.
Cosette holdt på å svime av, hun kunde ikke rope,
men trakk sig langsomt tilbake, for hun følte sig truk*
ket til ham. Han rørte sig ikke. Gjennem det usigelig
triste som omhyllet ham, følte hun blikket fra disse øinene
hun ikke så. Idet hun trakk sig tilbake støtte hun mot
et tre og lenet sig op mot det. Hadde ikke det treet
vært der, hadde hun falt. Da hørte hun stemmen hans,
den stemmen hun egentlig aldri hadde hørt før og som
knapt hevet sig over raslingen av bladene og som hvisket:
«Tilgi mig at jeg er her. Mitt hjerte var nær ved å
briste, jeg kunde ikke leve slik lenger, og så kom jeg
hit. Har De lest det jeg la der på benken? Kjenner De
mig igjen? Vær ikke redd for mig. Kan De huske
den dagen da De så på mig: Det var i Luxembourg*
haven like ved gladiatorstatuen. Og den dagen De gikk
forbi der jeg satt? Det var 16. juni og 2. juli. Det er
snart et år siden. Så lenge er det siden jeg så Dem. Jeg
har spurt konen som leier ut stoler, og hun har sagt at
hun ikke ser Dem mere. De bodde i Vestregate i tredje
etasje ut mot gaten, i et nytt hus, De ser at jeg vet det
Jeg fulgte efter Dem. Hvad kunde jeg ellers gjøre? Og
så blev De borte. Engang trodde jeg De gikk forbi,
mens jeg stod og leste avisene under buegangene i Odeøn.
Jeg løp efter. Men nei. Det var bare en som hadde en
hatt lik Deres. Når det blir mørkt, kommer jeg hit
Vær ikke redd, ikke nogen har sett mig. Jeg kommer for
å være nær vinduene Deres. Jeg går sakte for at ikke
nogen skal høre mig, for De kunde kanskje bli redd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0365.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free