- Project Runeberg -  De elendige / III /
87

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 87
Med det første skuddet reddet han Gavroche, med det
andre utfridde han Courfeyrac.
Da de hørte skuddene og soldatenes dødsskrik, hadde
angriperne raskt stormet forskansningene og snart så en
i halv mannshøide over brystvernet borgergardister, linje*
soldater, nasjonalgardister, med geværer i neven. De dek*
ket alt mer enn to tredjedeler av barrikaden, men de
sprang ennu ikke ned i det indre av den; de fryk*
tet kanskje en eller annen felle. Skinnet fra fakkelen
kastet bare lys på bajonettene, de lodne luene og den
øverste delen av de engstelig og harme ansiktene.
Marius hadde ikke lenger noget våben da han kastet
de avskutte pistolene fra sig, men han hadde opdaget
kruttdunken som stod ved døren til vertshuset. Da han
vendte sig halvt omkring og så tii siden, siktet en soldat
på ham. I det øieblikket soldaten hadde ham på kornet,
la en hand sig over geværmunningen. Det var en som
hadde styrtet frem, den unge arbeideren med fløielsbuk*
sene: Skuddet gikk av og tvers gjennem hånden og kanskje
også gjennem arbeideren, for han falt, men kulen ramte
ikke Marius. Alt dette snarere skimtet enn så en gjen*
nem mørket. Marius som gikk inn i skjenkestuen, hadde
knapt lagt merke til det. Men han hadde et forvirret inn*
trykk av at et geværiøp var rettet mot ham og av hån*
den som hadde lukket sig over det og han hadde hørt
skuddet. Men i slike øieblikk går hendelsene uklart slag
i slag og en fester sig ikke ved noget enkelt.
Oprørerne var blitt overrasket, men ikke skremt, de
sluttet sig sammen. Enjolras hadde ropt: «Vent! Skyt
ikke vilt.» I den første forvirringen kunde de også lett
ha kommet til å såre hverandre. De fleste hadde nu tatt
plass i vinduene i annen og tredje etasje og derfrå kunde
de skyte ned på angriperne. De dristigste hadde sam*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free