- Project Runeberg -  Hvem skal vinne? : eller de historiske, dansknorske målstræveres standpunkt /
128

(1886) [MARC] Author: Knud Knudsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Det dansknorske målstrævs krav på ændringer i „Skriftsprogets“ nedarvede form - 11. „Artikkelen“ på -et - 12. Nogle tyske former bort!

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128
galt, eller at Præster ær ret, men Hæster ær en „For
gribelse paa Sproget".
11. Artikkelen på -et.
Om navneordene kan ænnu tas med hær, at /
som efterhængt kjønsord såsom i Dyret, Huset, egent
lig ær en usanhet. Denne t ær nu aldeles „bortfaldet
i alle (Landets) Sprogarter". (I. Aasens „Gram." av
1848, § 237.) Så var det vel best, den landsgyld. ut
tale også opgav den. Den vilde nok også snart falle
bort, når ikke skolerne, hær som ofte ellers, motsatte
sig „Sprogaandens stille Arbeide". Landsmaalet har
da også iblant kastet den i den senere, mere natura
listiske’- tid. I min „Haandbog" ær den dømt for
tretti år siden og dærmed t i f. e. sprunge(t), funne(t)
osv. likeså. Men da jeg som „Den norske dramatiske
skoles" „Sproglærer" (1852) hadde børjet å la den
falle, stævnte samme skoles „Sprogkommitte" (el.
egentl. prof. Monrad) mig tor en højesteret, som dømte
liv igjen i den døde, og skuespillerne måtte da ta den
i sig igjen.
12. Nogle tyske former bort!
Også tyskheterne i enden eller i børjingen av ord
får ha en smule plas i denne række, de sist nævnte,
fordi de blir brukt til å lage nye ord med likeså vel
som de første. An-, be-, bi-, er-, for-, ge- bør søkes
undgåt, så vidt gjørligt. De står altid og stænger no
get innenlandsk ute. Det samme gjælder om tyske
endelser som -agtig, -haftig, -hed, -ige, -inde, -isk:
sxoraghg,
*) Eller frue? Fru Kovalewski kalles dog uten videre professor; vi
har da heller ikke Tandlæg-einder, men bare Tandlæger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:37:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvemvinne/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free