- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind VI : Recambio-Öynhausen (Ordbøgerne: Teknologisk-Øvrighedsperson) /
577-578

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Schönbrunn ... - Ordbøgerne: U - unbesiegbar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

577

Schönbrunn—Schøyen

578

unbesiegbar—unbury

Schönbrunn, Østerrige, keiserligt lystslot ved Wien,
bygget i barokstil af Maria Theresia, med prægtig i fransk
stil anlagt park. I S. havde Napoleon sit hovedkvarter
1805 og 1809 (i sidstnævnte aar sluttedes her
Wienerfreden mellem Østerrige og Frankrige), og her døde
hertugen af Reichstadt 1832.

Schönebeck, Preussen, by i prov. Sachsen, ved Elben,
10 km. ovenfor Magdeburg; 18000 indb. Saltverk,
fabrikation af kemikalier, elektrotekniske apparater o. a.
Kul-og kornhandel, elveskibsfart og skibsbyggeri.

Schöneberg, Preussen, by i prov. Brandenburg, ved
ring- og høibanen kort s.v. for Berlin; 172 900 indb.
(1910), deraf 15 000 katoliker, 7000 jøder.
Forskjelligartet metalindustri, bl. a. fabrikation af glødelysapparater,
bryggerier, gartneri.

Schönfeld, Eduard (1828—91), t. astronom; som
elev af Argelander bestemte han fiksstjerners position
og lysstyrke samt iagttog variable stjerner, blev 1859
leder af observatoriet i Mannheim og 1875 Argelanders
efterfølger som professor i astronomi og direktør for
observatoriet i Bonn, hvor han fortsatte og udvidede
Argelanders store himmelatlas.

Schønheyder,Kristian Gottlieb Fredrik(1874—),
n. socialøkonom. Student 1892, cand. jur. 1897, dr. philos.
1909 med en afhandling om «Kapitalen som faktor i
menneskets virksomhed». 1912 docent ved den tekniske
høiskole i Trondhjem. Foruden en populær
oversigts-bog, «Virksomhed og økonomi», har han skrevet en
række afhandlinger, som tildels har været offentliggjort
i tyske tidsskrifter; blandt disse er at merke «Das
Progressionsprinzip in der Besteuerung» i «Conrads
Jahrbücher» (1911). Udgav 1905 et skuespil i tre akter,
«Statuen af Dorin>.

Schøning, Gerhard (1722—80), n. historiker, f. paa
Skotnes i Lofoten, student fra Trondhjems katedralskole
1742, overtog 1751 rektoratet ved samme skole efter sin
lærer og ven, rektor Benjamin Dass, stiftede 1760 med
Gunnerus og Suhm det Trondhjemske lærde selskab (fra
1767 det Kgl. norske videnskabers selskab), men
forflyttedes allerede 1765 til Sorø som professor i historie
og veltalenhed ved akademiet; 1775 blev han
geheime-arkivar efter Langebek. S. udgav en række arbeider
særlig vedrørende Norges ældre historie; de mest
be-kjendte er hans «Forsøg til de nordiske landes, særdeles
Norges, gamle geographic» (Kbh. 1751), «Beskrivelse over
Trondhjems domkirke» (1762) og «Norges riges historie»,
som dog ikke gaar længere end til 995. I 1777
paabe-gyndte S. udgivelsen af en ny udgave af «Heimskringla»
med dansk og latinsk oversættelse og lærde
anmerkninger (6 bd., afsluttet 1826), men fik kun besørget de
to første bind (1777—78). I «Afhandling om de norske
og en del andre nordiske folks oprindelse» (1769)
fremsatte han for første gang teorien om nordmændenes
indvandring nordfra om Bottenhavet. 1778 paabegyndte
S. trykningen af sin «Reise gjennem en del af Norge
1773, 1774, 1775» (foretaget efter offentlig beslutning
for at samle materiale til Norges historie), men naaede
dog kun til at udgive en mindre del af dette store
verk, som først i 1910 er udgivet i sin helhed paa
Trondhjems videnskabsselskabs foranstaltning ved K. Rygh.
Sit store bibliotek (11000 bd.) testamenterede S. til

(Fot. af L. Szacinski.)
Jakob Marius Schøning.

Videnskabsselskabet i Trondhjem. [Litt.: L. Daae, <G. S.»
(1880).]

Schøning, Jakob Marius (1856—), n.
postembeds-mand. Student 1874, cand. jur. 1879 og
sorenskriverfuldmægtig. Indtraadte 1882 i det daværende
marine-og postdepartements postafdeling, bureauchef 1885,
postmester i Bergen 1889—1900, senere i Kra., indtil han
22 okt. 1903 gik ind i den anden Hagerup’ske regjering
som handelsminister. Han havde allerede deltaget en
del i det politiske liv,
dels i Bergens bystyre,
dels som suppleant paa
stortinget 1895—97.
Sammen med Chr.
Michelsen tog han afsked som
statsraad 28 feb. 1905,
et skridt, som dagen
efter bevirkede den hele
regjerings afgang.
Overtog kort efter sit tidligere
postmesterembede i Kra.
I dette har han mødt
betydelige opgaver,
saaledes reorganiseringen af
Kra. postkontor, som i
hans tid har
gjennem-gaaet en rivende
udvikling, og forberedelsen af
opførelsen af et nyt
posthus for hovedstaden, i
hvilket øiemed han 1912
foretog en reise til en række europæiske lande og de
Forenede stater. S. har skrevet en del betænkninger i
postspørsmaal, en familiehistorisk stamtavle over «Siegten
S. 1599—1899» (trykt som manuskript, Bergen 1899),
bidrag til dagspressen, navnlig i 1905, etc. Har ogsaa
med held arbeidet for ligbrænding.

Schönleber, Gustav (1851—), t. maler fra
Württemberg, elev bl. a. af Lier i München, fra 1880 professor
og direktør ved Karlsruhes kunstskole. Hans landskaber
henter gjerne sine emner fra den nederlandske kyst, fra
egnen omkring Venedig, fra Gardasjøen o. s. v. De viser
dygtig malerisk behandling, specielt vakker lysvirkning
paa vandfladen.

Schönthan, Franz von, Edler von Pernwald
(1849—), t. forfatter, har for det meste i samarbeide med
andre skrevet en stor mængde lystspil og farcer, der har
gjort stor lykke paa scenen, men som er ganske uden
litterær værdi. Af hans arbeider kan nævnes «Der Raub
der Sabinerinnen» (1885), «Goldfische.) (1886), «Der Herr
Senator» (1894), «Klein Dorrit» (1905) og «Sherlock
Holmes» (1906). — Broderen Paul v. S. (1853—1905) bar
skrevet lystspil, romaner og noveller.

Schøyen, Elisabeth (1852—), n. forfatterinde.
Debuterede 18 aar gammel med et femakts drama,
«Johanna d’Arc eller Frankrigs skytsengel» (1870) og har
siden udfoldet en omfangsrig skjønlitterær produktion.
S.s fortællinger og romaner tilhører alle
underholdnings-litteraturen. Her skal nævnes: «Kvindeskjæbner» (1886),
«Den svenske nattergal», «Hellig Olaf» (1896), «Magnus
den gode» [ISdd), «Harald Haardraade» (1899) og «Kong

unbesiegbar, -sieglich ®

uovervindelig.

Unbestand ® m,
omskiftelighed.

unbeständig ® ustadig,
unbestellt® ubesørget;udyrket.
unbetreten ® ubetraadt;
uforsagt.

unbewährt ® usikker, uprøvet,
unbeweibt ® ugift.

unbiassed (g) uhildet,
fordomsfri, upartisk.

unbidden @ ubuden.
Unbill (t) f (m, n), uret,
ubillighed; ugunst.

unbit le) afbidsle; (tilsjøs) kaste
fra beddingen.

unblushing @ fræk.
unbolt @ skyve skaaten fra
døl’en. U.ed ogs. sammalet.

unbonnet @ blotte (hovedet),
unborn (e) ufødt,
unbosom u. oneself to

aabne sit hjerte for.

unbotmässig (Î) ulydig,
stridende mod ordre.

unbounded @ ubegrænset;
grænseløs.

unbowel (e) tage indvoldene (ud)
af, sprette op.

unbrace @ nedpænde, slappe,
unbred @ uopdragen, udannet,
unbridle @ afbidsle. u.d ogs.
utoilet.

unbroken @ uafbrudt;
util-kjørt; utilreden.

unbuckle (e) spænde op.
unbung afspunse,
unburden (ë) aQæsse.
unbury © opgrave.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:12:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/6/0313.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free