- Project Runeberg -  Jean Jacque Rousseau / Barndom og Ungdom /
56

[MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Hjemmet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56

d’Urfé hadde indledet. De overmættet hans følelser og
ophetet hans fantasi, han følte sig som Agesilaus,
Brutus og Aristides, levde i Athen og Rom langt borte
fra den virkelighet som omgav ham, hans øine straalte
av henrykkelse over hans helter, og han talte i bas for at
være kjæk; en dag ved middagsbordet, da han fortalte
Scævolas historie, blev han saa ivrig og var i den grad
inde i situationen at han la sin haand over et kulbæks
ken, for at vise hvorledes den stolte romer hadde baaret
sig ad.

Slikt vilde jo ikke i og for sig ha været saa farlig,
hvis der hadde været nogen motvegt; men det var der
ikke.

Den tid gutten ikke tilbragte med faren, traadsende i
en imaginær verdens forgyldte herligheter, var han hos
tante Suson. Den uforglemmelige tante Suson! «Hendes
munterhet, hendes venlighet, hendes elskværdige ansigt,
saa sterkt er det indtryk hun gjorde paa mig, at jeg
endnu ser hende for mig, hendes blik, hendes skikkelse
og hendes bevægelser; jeg husker hvert av hendes smaa
kjærtegn; jeg skulde si hvorledes hun gik klædt, og
hvorledes hun bar sit haar, de smaa sorte krøller ved
tindingerne ikke at forglemme.» Og han husker hendes
søte stemme, og endnu paa sine gamle dage kan han
gripe sig i med sin rustne røst, mens taarerne pipler
ham av øinene, at nynne en av hendes mangfoldige gamle
kjære sange:

Tiicis je n’ose
écoutcr ton chalumcau
sous l’ormcau;
car on en cause
déjå dans notre hamcau.

Ja, tante Suson var sikkert bra og elskværdig nok,
men nogen motvegt mot føleriet trå romanerne og faren,
den graatmilde enkemand, kunde hun jo naturligvis ikke
være.

I disse noget søtlige omgivelser virker det ganske fort

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:49:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jjrouseau/1/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free