- Project Runeberg -  Jean Jacque Rousseau / Barndom og Ungdom /
64

[MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Blandt fremmede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64

kriterium. Jeg tror at den medfødte skade har været
med om at bestemme eller ialfald om at øke en række
av de egenskaper som med tiden kom til at særmerke
hans sjæleliv: hans fantasteri, hans sentimentalitet, hans
ensomhetstrang, hans misantropi, hans mistænksomhet;
ja det er ingenlunde usandsynlig at det forfølgelses«
vanvid, hvori han endte sine dage, har en av sine røttei
i denne medfødte belastning.

Men slik vokste og forgrenet naturligvis virkningerne
sig først efterhaanden — i aarenes lop. Foreløbig fort«
sattes prestegaardsidyllen tilsyneladende noksaa uforstyrret.
Det som gjorde ende paa herligheten, var en oplevelse
av en ganske anden art, som imidlertid ogsaa fortæller
os noget om Rousseaus sjæl, og som vi derfor maa se
litt paa.

En dag sat J. J. alene og læste lekser paa sit værelse,
som støtte umiddelbart op til kjøkkenet. Piken hadde
lagt frøken Lambercier’s kammer til tørk paa komfyr«
platen, og da hun kom tilbake, viste det sig at en hel
række tænder var brukket istykker paa en av kammene.
Der hadde ingen anden været paa den kant av huset, og
J. J. fik skylden. Han negtet, men sandsynligheten var
for sterk imot ham, baade presten og hans søster gaar
haardt ind paa ham og formaner ham alvorlig til at
tii-staa. Det nytter ikke, han holder paa sit, han hadde
ikke rørt kammen. De tok det alvorlig, sendte bud
efter onkel Bernard, ogsaa fætter Abraham hadde gjort
noget galt og fik sin del av prylene. Det var frygtelig;
men nogen tilstaaelse Flk de ikke ut av gutten. Hvad
der dog ikke hindret de voksne i fremdeles at anse ham
for den skyldige.

Til denne oplevelse knytter Rousseau en række betragt«
ninger: «Man forestille sig en karakter som er frygtsom
og let at lede (docile) i det almindelige liv, men heftig,
stolt, ubetvingelig i lidenskap; et barn som altid har
været ledet av fornuftens stemme, altid behandlet med mild«
het, retfærdighet, venlighet, som ikke hadde nogen fore*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:49:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jjrouseau/1/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free