- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
45

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

45

«Ja, kjære Lilla, det er vort Sprog,
som tages frem af sin Glemselskrog,
— en hellig Harpe, som ’gjen skal stemmes,
og Landets Farver skal ’gjen ta* Ild,
dets Susen gaa i dens Strengespil
og Folkets Aand i dens Klang fornemmes.

Mens Slægter kommer og Slægter gaar,
de sad ved Arnen i hundred’ Aar
og graat i Gløden og længted bare . . .
Nu Dagen randes og det er Vaar
og Isen losner og Fuglen slaar
og Norges Skuder skal ud at fare.»

Ja, der var vår i landet i de dager og mere enn én norsk
skute rustet sig til «å fare».

Blandt dem som dengang horte med til omgangskretsen
og som også var en av «Norges skuter», var den geniale
komponist Richard Nordraak, en fetter av Bjørnson og fors
lovet med Lies Kusine, Krika Lie. «Oppe på hans værelse,
hvor Bjørnson bodde, satt vi.» fortalte Lie, «og røkte og
spilte kort og snakket. Jeg husker ennu Frelsen (senere
sorenskriver), hvorledes han satt der blek og uenig med
Bjørnson og skrek: «Ha, hvilken sort geist er det som be=
sjeler dig?» Med sin genialitet og sine tre-fire og tyve år
står Nordraak ennu like lys levende for mig, som om jeg
hadde hørt hans stemningsfulle røst og skiltes fra ham igår:

— et rødt hår ned i en lav, buklet, litt underlig formet
panne, et overfregnct og hvad jeg vil kalle uklart ansikt
med saftige, grove, livssprudlende trekk, som allikevel kunde
få et så fint og betagende åndig uttrykk; — og dertil, midt
i kraften, nærmest noget fiatbrystet, som meddelte sig til
figuren. Han bar en usedvanlig sid frakke, hvitt halstørklæ

— som i sin tanke alltid et festens barn — og røk eigar.

Jeg stod i nært vennskapsforhold til ham og vet ikke

at vi brouillcrte mere enn en gang. Vi hadde cn dag be*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free