- Project Runeberg -  Kants Fornuftkritik og En Soirée dansante /
27

(1878) Author: Hans Jæger, Gunnar Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hermed er fornuftkritiken færdig. Og nu en liden reflexion
over de resultater, den har bragt os. Den har bevist, at der i
fænomenernes verden hersker en absolut lovmæssighed. Dette
er den eneste ubeviste sats i positivismen, og fornuftkritiken
har altsaa, idet den har bevist os rigtigheden af denne sats
bevist os rigtigheden af positivismen*). Det er dens
positive resultat. Men den har ogsaa et negativt resultat Den
har nemlig ogsaa paavist, at vi vistnok er nødt til at tænke os
noget bag al forestilling liggende, der frembringer al realitet,
men at vi ikke kan vide, om der til denne vor idé — idéen
om gud eller idéen om jeget — svarer en i og for sig
existe-rende realitet**), og at vi, selv om saa var, ikke kan danne
os nogen forestilling om og derfor ikke komme til nogen
er-kjendelse af dette bag forestillingen liggende. Ved dette
negative resultat er grænsen for vor erkj endelses rækkevidde
optrukket. Og hvorlangt strækker sig saa efter fornuftkritiken
vor erkj endelse? Hvilke erkjendelsesopgaver levner den os

til løsning? Jo, denne ene opgave: at gjennemrode de faktiske
fænomener, finde den faktiske sammenhang mellem dem og
derved skaffe os kundskab om, af hvilke love de er beherskede.
Al den tilfredsstillelse, vor videbegjærlighed kan faa, bestaar
altsaa efter fornuftkritiken deri, at vi kan skaffe os at vide, at
de og de love — eller den og den lov, af hvilken de andre
kan afledes, existerer i tilværelsen.

Og hvis nu et individ er saa ulykkeligt anlagt, at han ikke
finder nogen interesse i at faa dette at vide? — Ja, saa er
han efter fornuftkritiken henvist til at søge sin tilfredsstillelse
i det praktiske liv. Og om han nu kastede sig ind i det

*) Den fadeste definition af begrebet sandhed er den, der svarer til vor
forestilling om det rigtige — en bemærkning til opbyggelse for dem, der
for-staar meningen med den.

**) Her er stedet for en liden parenthetisk reflexion, som jeg beder den
positivistisk sindede læser om ikke at foretage, da den vil fordærve ham
nydelsen af det førte bevis for positivismens rigtighed: Har
fornuftkritiken ikke godtgjort, og kan det ikke godtgjøres, at der bag
forestillingen ligger en tidløs og derfor evig uforanderlig aarsag saavel til
fænomenerne selv som til den orden, hvori de følger paa hinanden, hvad borger
os da for, at ikke nødvendigheden af, at to forestillinger i et givet tilfælde
i en bestemt orden opkommer i bevidstheden, selv er en ren tilfældighed?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:25:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kantsfor/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free