- Project Runeberg -  Karen og Nils /
89

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

89

du ka’n svårrå. Jau, han sa: Æg veit godt at etter bibelen og
barnelærdommen hi dokk lesare rett. Men æg kan itj æg. Vår-
herre har skapt mærg vill og glatt som en sprellendes aure ni elven,
og no fæ"n itj tak i sin egen skapning. Han må vel legg mæg ti
sjukesengja og pin løgn og latter og anna sprellandes ut tå mæg.
Kjem æg i nø, så veit æg veien. Det kan hende at Gud fanga auren
sin eingong. Haftor æ"kj nånj dom mann.

Karen hadde 2 tauser. Den ene hadde fjøset og vass- og ved-
bæring og vasken. Den andre hadde den daglige puss i rummene
og så å kare og spinne og veve lin og ull. Det kunde hende at tau-
sene byttet arbei ein stund. Det hadde ikke Karen noe imot — når
arbeide vart gjort. Sjøl fikk hun ikke stor tid til utarbeid når begge
tause var ute, og heller ikke om vinteren, når tausene hadde sitt.
Hun hadde nok med barnene og kokning og stell og med lapping
av barne- og arbeidsklær. Men hun forsøkte så riktig hun kunde
å dele sin fritid og kjærlighet mellem sine to mødre, og ofte var en
eller begge inne hos henne. Madam Noff vilde gjerne ha en prat
med Karen. En dag Karen og Marit drakk kaffe hos madammen,
sa madam Noff: Jeg har sagt det begge ganger før, og det er hendt,
veit du. Nu er det no med dig igjen, Karen mi.

Karen rødmet lett og smilte godt. Ja, hi’kj æg tenkt det samme,
sa Marit. Ho vil itj eta sild og lite anna saltmat, so glad ho er ette
det hælles.

Har vi ikke rett, når vi er to om dig? sa madamen.

Å, kanskje og enda no til. Jeg kjenner liv i mig. Og det er så
rart at. Da jeg gikk med de forrige, kjente jeg nok liv, men dette
liv sparker og holder spetakkel. Især om natta, når jeg ligg rolig,
våkner jeg av dette leven.

Hi me læng å vent på det, sa Marit.

Vel to måna.

Æg fæ te å hjølp dæg med bånklæom da.

Ja, vi to skal hjelpes ad, sa madamen.

Jeg har att noko frå småveikjene, og noko nytt har jeg gjort,
men vil dere forære den lille kristenklær, si æg mange takk.

Ja, det skulde bli kristenklær om 2 måneder. Madam Noff skrev
. til en venninde i Tronåhjem og fikk sendt tøi og tråd, rød og grønn
og gul og blå. De vilde tegne og studere ut no nytt.

Tia går da, mæ me gjør det, sa Marit.

Og som vi får tid til samtale, sa madamen. Altså mellem ånnene
eller først i skurånnj. Jeg må rekne ut å være ferdig med ferien
min i byen. Hender det no tidligere, må de komme efter mig med
skyss så raskt det går an. Jeg vil være heime den store dag og ta
imot den sparkende helt.

Å du, sa Karen glad og puffet madamen. Det blir vel det Gud
vil gi OSS.

Småveikjene var med inne hos de gamle, hos madamen eller hos

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free