Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Er det umaken verd?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166
stevner av forskjellig art. Det er ingen vanskelig
heter forbundet med disse ting1. Tvertimot —vi
hører fra de fleste steder at kineserne er mere vil
lige enn nogensinne før til å ta imot evangeliet.
Derfor har vi også full grunn til å tale om «de
åpne dører».
Ellers tenker jeg mest på de opmuntringer som
jeg seiv har møtt her på vårt eget misjonsfelt i
Hunan i de siste 25 år. Da jeg kom til Taohwalun
i 1909, blev jeg vidne til den første dåp her på
stedet. Det var et i sannhet historisk øieblikk i
denne menighets utvikling. Det vakte stor inter
esse både blandt kristne og hedninger her på disse
kanter. Nu er årene gått, og vi betrakter disse
dåpshandlinger som noget der ganske naturlig hø
rer med til menighetens liv og vekst.
Dengang hadde vi ennu ingen kinesisk prest i
vår kirke her i Hunan, og det var nokså små ut
sikter til at vi skulde få nogen også. Men siden
efter har vi fått mange innfødte prester. Nogen
av dem har vi hatt sorg av — det skal ikke nektes,
men de fleste har vi hatt glede av. Ja, om flere av
dem tør vi uten videre si at de har været og frem
deles er en pryd for vår kinesiske kirke. Også
blandt våre evangelister, lærere og læger har vi hatt
mange utmerkede folk, som har været til stor støtte
for menighetene i lette og tunge tider.
I alt misjonsarbeide ser vi fremover mot den
dag, da dattermenigheten blir helt uavhengig av
sin modermenighet. Der må på dette punkt foregå
en utvikling som krever nokså lang tid, ja vi mi
sjonærer synes undertiden at det krever for lang
tid. Vi har lett for å bli utålmodige. Det samme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
