- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
307

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

307
tevlet med fingrene paa hans klær og hans haand og
sadelen og hestens hals og lænd, gnugget hodet hit
og dit og graat med saa dype, jammerfulde støn at
faren syntes, hans hjerte maatte briste av at se hende
stedt i saa stor sorg.
Han sprang av hesten og tok datteren i sine arme,
holdt hende i sin favn for sidste gang. Igjen og igjen
gjorde han korsets tegn over hende og gav hende Gud
og helgenene i varetægt. Sidst sa han at nu maatte
hun slippe ham.
Saa skiltes de. Men da han var kommet et stykke
bort, saa Kristin at faren sagtnet hestens gang, og hun
skjønte at han graat, der han red bort fra hende.
Hun løp ind i bjerkeskogen, ilte fremover og gav sig
til at klyve opover den lavgyldne ur i nærmeste haugen.
Men den var storstenet og vond at komme opover, og
det lille berget høiere end hun hadde trodd. Endelig
kom hun paa toppen, men da var han blit borte i
haugene. Hun la sig ned i mosen og melbærlyngen
som grodde paa kollens top, og der blev hun liggende
og graate med ansigtet ned i sine arme.
Lavrans Bjørgulfssøn kom hjem til Jørundgaard sent
paa kvelden. Der gik en liten god varme gjennem
ham da han saa, endda var folk oppe i aarestuen —
det flakket svakt av ildskin bak den ørlille glasruten
ut mot svalgangen. I det huset hadde han altid følt
mest av hjemmet.
Ragnfrid sat alene derinde med et stort syarbeide
foran sig paa bordet — et talglys paa messingstikke
stod hos hende. Hun reiste sig straks, bød godkveld,
la mere ved paa aaren og gik seiv efter mat og drikke.
Nei, hun hadde sendt ternerne tilro for længe siden —
de hadde hat en strid dag, men nu var ogsaa byg-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0315.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free