- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
41

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41
sønneløs. Gud og hans milde moder kan vel hjælpe —,
Det er ulikt dig, maag, at være saa motløs —»
«Halfrid, den første konen min, sa det samme til mig,
da hun hadde født sønnen vor. Visste du, Kristin, at
jeg hadde en søn med hende?»
«Ja —. Men Andres er da paa tredje aaret alt —.
Det er de to første aarene som det er vanskeligst at
berge børnene levende over —.» Men det tyktes hende
seiv, at hendes ord hjalp vist ikke stort her. Og de
red og de red; hestene nikket opover en haug, slængte
med hoderne saa bigslerne ringlet — og ikke en lyd
i frostnatten uten lyden av deres eget ridt og somme
tider sus av vand, naar de f6r over en bæk, og maanen
lyste høit og lavt; ur og graaberg gliste stygt som
døden, der de red frem under haugene.
Endelig var de fremme, saa de saa ned i bygden.
Maaneskinnet fyldte hele dalen, elven og myrerne og
sjøen længre syd lyste som sølv — åker og eng var
bleke.
«Ja mat fryser det i bygden og,» sa Simon.
Han steg av hesten og gik og leiet hendes, da det
bar utfor. Stien var saa steil mange steder, saa Kristin
syntes neppe hun turde se frem. Simon støttet hende
med ryggen sin mot hendes knæ, og hun holdt med en
haand bak paa hestens lænd. En og anden sten rullet
ut under hestehoverne, trillet nedover, stanset litt og
rullet igjen, løsnet flere og tok med sig —.
Endelig var de nede. De red over bygakrerne nord
for gaarden mellem de rimfrosne kornbaand. Det knist
ret og klapret stygt i ospetrærne over dem i den stille
lyse nat.
«Er det sandt,» spurte Simon og tørket sig over an
siktet med armen, «at du hadde ikke hat noget for
bud —?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free