- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
178

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178
I
rundhet var slitt av hendes krop. Nu tok strævet hver
dag litt av den skjpnhetsrest som hadde merket hende
ut som datter og hustru og mor til mænd av adelig
blod — de smale, hvite hænder, de lyse og bløte armer,
den skjære ansigtsfarve som hun omsorgsfuldt hadde
skjennet med linplag mot solbrand og verget med
kunstfærdig sammenbryggede vaskevande. Nu var hun
forlængst blit likesæl, om solen stekte ret paa hendes
arbeidssvette aasyn og brændte det brunt som en fat
tig bondekones.
Haaret var det eneste som hun hadde igjen av sine
pikedages fagerhet. Det var like yppig og brunt,
endda hun fandt saa sjelden tid til at tvætte og stelle
det. Den svære tufsede flette som hang nedover hendes
ryg hadde ikke været lpst paa tre døgn.
Kristin slængte den frem over sin skulder, slog ut
haaret og rystet det — endda hyllet det hende som
en kaape og naadde nedenfor knæet. Hun fandt en
kam i skrinet sit, og mens hun hutret litt indimellem,
der hun sat i bare serken under gluggen ut til morgen
svalheten, greiet hun varsomt ut de flokede masser.
Da hun hadde redt sit håar og flettet det igjen i et
fast og tungt rep, var det som hun følte sig litt bedre.
Saa løftet hun Munan som sov varsomt op i armene
sine, la ham ned inderst ved væggen i husbonds engen
og smøg seiv ned mellem ham og manden. Hun tok
sin mindste i armen og stedte hans hode til hvile mot
sin skulder, og saa sovnet hun —.
Hun sov over sig næste morgen; Erlend og drengene
var oppe, da hun vaagnet. «Jeg tror du suger mor din
endda jeg, naar ingen ser det,» sa Erlend, da han saa
at Munan laa hos moren. Gutten blev sint, løp ut og
krøp over svaien ut paa et utskaaret bjelkehode av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free