- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
220

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220
at nu hadde flommen ført bort broen oppe i Rosten,
der som folk f6r over, naar de skulde til Høvrings
sætrerne. De begyndte at bli rædde for den store broen
syd ved kirken. Den var bygget meget sterk av de gro
veste stokker og høit hvælvet paa midten, støttet under
med digre stammer som var sat ned i elveleiet, men nu
flommet vandet over brohalserne, hvor de møtte aabak
ken, og under brobuen pakket sig op alslags rækster
som kom med strømmen nordfrå. Laagen hadde nu
oversvømmet de lave volder paa begge bredder, og ind
over Jørundgaards jorder stod vandet et sted, som ien
vik, næsten ind til husene — der var et sveip i engene,
og uti der laa taket av smien og toppene av trærne som
smaaøer. Utlaaven paa holmerne var alt reist.
Fra gaarderne paa østsiden av elven var bare nogen
faa mænd møtt ved kirken. De var rædde for at broen
skulde reise imens, saa de ikke skulde kunne komme til
bake til sine hjem. Men oppe paa den anden bredd,
i bakken under -laaven til Laugarbru, hvor der var litt
ly for veiret, skimtedes mellem sneilingerne en svart
klump av folk. Rygtet gik at Sira Eirik hadde sagt,
han vilde bære korset over broen og sætte det paa den
østre elvebredd, om saa ingen turde følge ham.
En sneiling sopte like imot, idet processionen traadte
ut av kirken. Flakerne laa som’ skråa streker gjennem
luften — av bygden saa en bare gløt — indimellem litt
av den svartnende sjø der voldene pleiet ligge, skydre
vet som sopte langs liens urer og skogtunger, gløt av
fjeldets isse mot skyernes velte et sted høit oppe. Luf
ten var mæt av elvegnyet som steg og faldt, av bruset
fra skogene og av vindens uling — indimellem drønnet
det dumpt med gjenlyd av veirets rasen mdi fjeldene
og med drøn av nysne som skred.
Lysene blaaste ut, straks de blev baaret ut av kirke-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free