- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
254

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

254
skulde høre det. Hun bøiet sig ned og kysset ham
mange ganger paa ansigtet. Hun kjendte at det lugtet
kvalmt og dødt av hans aande og av hans krop alt.
Men da dagen gjordes lys, saa hun, at hans øine var
like levende og klare og faste.
Han led forfærdelige smerter, skjønte hun, da Jon og
Sigurd løftet ham op i et laken, mens hun stelte hans
seng og redte den saa myk og god som hun kunde.
Mat hadde han ikke villet ha paa et døgn nu, men han
tørstet meget.
Da hun hadde lagt ham tilrette, bad han, at hun
skulde gjøre korsets tegn over ham: «nu kan jeg ikke
røre den venstre armen heller.»
_ Men naar vi signer os med korsmerket eller noget
som vi vil skjerme med korset, da skal vi komme i hug,
hvi korset blev helliget og hvad det tyder, og mindes,
ved Drottens pinsler og død fik dette tegn ære og
kraft —
Simon husket, dette hadde han engang hørt nogen
læse op. Han hadde nok ikke pleiet at tænke meget,
naar han slog kors for sit bryst eller korset paa sine
huser og sit gods. — Han kjendte sig ufærdig og lide
budd til at bryte op fra denne heimen — fik trøste sig
med at han hadde gjort sig rede saa godt som der var
tid til, med skriftemaal, og den sidste tjenesten hadde
han faat. Ramborg — men hun var saa ung, kan
hænde blev hun meget gladere med en anden mand.
BØrnene hans, Gud fik ta dem i sit vern — og Gyrd
vilde styre trofast og forstandig med deres velfærd.
Og saa maatte han forlate sig paa Gud som dømmer
en mand, ikke efter hans værd, men av sin naade —.
Utpaa dagen kom Sigrid Andresdatter og Geirmund
av Kruke. Simon vilde da, at Kristin skulde gaa ut og
hvile, nu hadde hun vaaket og pleiet ham saa længe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free