- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
491

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

491
«En av skibsfolkene mine,» sa Skule sagte.
Kristin saa fra den ene til den anden. I lygteskjæret
skimtet hun deres ansigter, meningsløst spændte, saa
hun brøt ut i et litet motvillig angstrop. Presten bet
sig i underlæben — hun saa at haken hans dirret litt.
«Like godt, min søn, at du sier det til mor din. Bedre
at vi alle gjør os rede til at bære det, hvis Gud vil
at ogsaa dette folket skal vækkes med saa haard
en .» Men Skule gav etslags støn og sa ingen
ting; da mælte presten: «Der er kommet farald til
Bjørgvin, Kristin —. Denne store dræpsotten som vi
har spurt rygter om skulde herje ute i landene rundt
i verden —»
«Den svarte pesten —?» hvisket Kristin.
«Det kan ikke nytte om jeg vilde friste at si dere,
hvordan det var i Bjørgvin da jeg for derfrå,» sa Skule.
«Det kan ingen tænke som ikke har set det. Herr
Bjarne tok haardt i først for at kvæle branden, der den
brøt ut, borte i gaardene omkring Jonsklosteret, han
vilde sperre hele Nordneset med borgsvendene, endda
munkene i Mikalsklosteret truet med ban —. Der kom
et engelsk skib som hadde syken ombord, og han negtet
dem at losse farmen eller gaa fra borde; hver mand
paa koggen døde, og saa lot han den bore i sænk. Men
noget av godset var alt bragt i land, og nogen av by
mændene smuglet mere fra borde en nat — og brødrene
ved Jonskirken krævet at de døende skulde faa sjæle
hjælp —. Da folk tok til at dø rundt overalt i byen, saa
var det nytteløst, skjønte vi —. Nu er der ikke et liv
i kaupangen uten mænd som bærer lik — alle rømmer
ut av byen som kan, men sotten følger med dem —»
«O Jesus Kristus!»
«Mor — mindes I sidste gangen det var lemæn-aar
hjemme i Sil. Skreden som valt paa alle veier og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0497.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free