- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
50

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50

Livsslaven

vant. Hellerikke var hun ængstelig for sin Far; han
blandede sig ufravigelig aldrig i den Slags.

Men hvorfor kom han ikke ud? — alle Gjæsterne stod
jo udenfor.

Der var kommet et svagt graat Skimmer af Aftenen i
den aabnede Rude.

Indenfor ved Bordet pleiede hendes Far at sidde; han
holdt altid samme Plads. Og didhen var det, hun gik
og keg udenfra ind mellem Blomsterpotterne, — nogle
af Værtshusdunster mættede, halvkvalte, smudsig-fede
Geranier og Hortensiaer.

Hvad var det?...han, som laa paa den subrede Disk
med aabent Halstørklæde og Skjorte og den ene Arm
hængende ned, — var det hendes Far!

«Den som bare havde en Sneppert! — han rørte sig
nys — en Sneppert!»...

Hvad de sagde videre paa Trappen, lagde hun ikke
Mærke til, om det ikke var, at nogle vilde nægte hende
at gaa ind, og andre igjen sagde, at hun var Holmans
Datter.

— Hun vaagnede som efter et dybt Fald, hvori hun
havde tabt Bevidstheden, ved at se sig sidde paa Disken
støttende sin Fars Hoved og Overkrop. Hun syntes, hun
havde holdt ham om Halsen og bedt ham svare sig;...
men nu rallede han ikke mere!

De havde lagt en gammel, udtyndet Sofarui og et
Stolesæde under hans Hoved. Bagom stod Potte- og
Pæle-maalene, Drammeglas, Bliktrakter og Ølflasker skudte
tilside for at gjøre Plads helt op til Væggen. Øinene
stirrede vidtaabne lige op i den engang hvidtede
Loftsbjælke, og Ansigtet var paa den ene halve Side optrukket
til et Grin, der gav et Udtryk, som han laa og væmmedes
saa usigeligt over det smudsige Loft.

Ved Døren sad en stor Fyr; hun kjendte ham, det var
Sjappebjørnen, som de kaldte hum, — han, som satte
Folk paa Døren for Madamen. Han sad taus paa Bænken.

Det var ganske stille i Rummet; hun hørte blot
Dryppet fra Kranen paa Brændevinstønden ned i Fadet under,
og gjennem den halvaabne Dør til Værelset indenfor
vimsede Madamen og hendes to Døttre paa Tæerne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free