- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
100

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fif)

Livsslaven

men han vidste vel, at hun passede sig og ventede, hvor
længe det skulde være, indtil han var gaat hort fra
Butiken.

Dette var som en Sprække af Sol ind igjennem et høit,
af stængt Plankeværk!

Ellers gik det, den ene Dag som den anden, fra Surret
i Fabriken lige ind i Arbeidet hjemme, og Madam
Holman var ganske tilfreds med den Nytte, hun virkelig
maatte sige, hun havde af Silla denne Sommer. At
Datteren blev mere og mere storøiet, bleg og tynd, laa det
ikke for hende at lægge Vægt paa; det viste bare, at Silla
ikke var vant til pligtmæssigt Arbeide.

De sjeldne Gange, Nikolai fik Anledning til at snakke
et Ord med hende, klagede Silla ynkeligt.

Hun talte sig saa forbittret, at hun græd, om alt, hvad
de andre — alle andre! — fik Lov til, bare hun ikke.
Først havde hun hele sin Barndom og Opvækst igjennem
været korket ned i Kjælderhalsen paa Pladsen, og nu,
hun ligesom skulde være voksen, var hun rent kommet
ind paa Tvangsanstalten.

Efterat have stirret en Stund mørkt og trist paa dette,
tog hendes Betragtninger en anden Vei, og hun begyndte
med stor Heftighed at forudoptage i Tankerne, hvordan
de skulde fornøie sig, — hun og Nikolai! — naar hun
engang slåp hjemmefra. Hun vilde more sig som al
anden Ungdom, om de saa skulde holde Dans i deres egen
Stue! — og ud i Baad om Kvældene og ro og fiske og om
Søndagene tage med Mad ud i Skogen og rope saa høit,
at det svarede i Aasen...

Hun var næsten vild og Øinene brændende af al den
Tvang og alt det Arbeide, hun gik under.

Men, naar hun ikke snakkede sig op, saa hun fortrykt
ud, — mere og mere for hver Gang, syntes Nikolai.
Hendes Ansigt stod for ham med et saadant klagende Udtryk.

Der var intet andet at gjøre end at bide Tænderne
sammen og hamre og haabe paa Forløsningens Tid til
Vinteren.

— Jørgine Korneliussen i det andet Hus bortenfor,
eom naatlede for Skomageren, — det var saadan
stilfærdig, pen Pige. Hende skulde Silla holde sig til, mente

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free