Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX. Kaffestuer og herberger - XXI. Livets utrygghet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LonHon
162
her er jeg herre og mester.» Han vil bli en bedre borger
denne mannen, og han vil gjøre bedre arbeide.
Jeg stod og lyttet i en av etasjene i fattigmannshotellet.
Jeg gikk fra seng til seng og så på de sovende. De fleste
av dem var unge menn, mellem tyve og tlrti. Gamle menn
har ikke råd til å bo på et hjem for arbeidere. De går
til arbeidsanstalten. Men jeg så på disse unge mennene —
en hel del av dem — og de så slett ikke ille ut. Ansiktene
deres var skapt for kvinners kyss, halsene for kvinners
armer. De var verd å elske, som menn er verd å elske.
De var i stand til å elske. En kvinnes kjærtegn forsoner
og mykner, og de trengte noe som forsonet og myknet
istedenfor å bli hårdere og hårdere for hver dag som går.
Og jeg undret mig på hvor disse kvinnene var og hørte
«en B^s^6B brennevinslatter». I^einan Street, Waterloo
Road, Piccadilly, The Strand, svarte mig, og jeg visste
hvor de var å finne.
XXI.
Livets utrygghet.
Jeg snakket med en meget hevngjerrig mann. Efter
hans mening hadde konen hans gjort ham urett, og
loven hadde gjort ham urett. Historiens sammenheng og
moralske side er uvesentlig. Hovedsaken er at hun op
nådde separasjon og han blev nødt til å betale henne og de
fem barna en understøttelse på ti shilling uken. «Men hør
nå her,» sa han, «åssen kommer det tel å gå med a om
jeg ikke betaler He ti shillingene? Sett na, jeg sir bare,
sett nå, at jeg kommer ut for ei uløkke, slik at jeg ikke kan
arbeid. Sett nå at jeg brekker beinet, eller får gikt eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
