- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / Utgjeve av Mehlums vener 1943 /
66

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

seg til å bøte klædi sine for å sjå likleg ut då han
kom heim til bygdefolket. Bøn og tenestguten
hadde lagt seg i bakhald attanfor ein stein då
Øyvind sat der uppe på taket. «Skyt ”n», sa Bø’n
til guten. «Nei, det kunde klikke for meg», svara
guten. «Nei, skyt ”n du, me råkar ikkje på feitare
rein her i fjellet», sa Bøn. «Nei, det kunde klikke
for meg, og Gurigard’n er ein dugande skyttar»,
svara guten. «So skal det ikkje klikke for meg!»
sa Bø’n, sikta, drog av og råka Gurigard’n so han
hoppa høgt i véret. Han fumla etter børsa, men
nådde ikkje i henne, seig i hop, og trast etter var
han død.

Mordet på Øyvind sette hallingdølene slik i kok,
at leirdølene snautt våga seg til å reisa over fjellet
i lang tid. Øyvind var mykje avhalden, og då han
vart drepen hadde han just sona for det brots-
verket han hadde gjort av vanvare. Bøn hadde
difor gjort ei so ærelaus dåd, at kvar einaste kjem-
pekar i Hallingdal klødde i fingane etter å få tak i
han og hemne Øyvind Gurigard.

Håvardsgardsmannen — Ole Asleson Håvards-
gard i Vats — råka Petter Bøen uppe i fjellet ein
gong. Bø’n var harm fordi han var hata og vanakta
av alle og bruka seg på Håvardsgard’n. — «Du
tenkjer kanhenda å gjera med meg som med han
Øyvind — systkinbarnet mitt, du!», sa Håvards-
gard’n. Då tok Bø’n på tan det fortaste han vann,
for han var av deim som ikkje våga seg til å møte
sin motmann i open og reideleg strid, han kunde
berre liskre og lure seg fram.

No har eg gløymt å fortelja at Øyvind fann
tidartrøyt i å ha eit og anna levande kringum seg
der uppe i fjellet. Skyldfolki hans skaffa honom
soleis jamt eit føl, han ol upp der. Og eit føl hadde
han ogso der på fjellet no då han snart var ferdig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1943/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free