Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Tidligere polarferder - Med strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRAM OVER POLHAVET
121
la sin plan på et riktig grunnlag. Han ventet til slutten av sommeren,
da vannmassene fra de sibiriske elvene har ryddet isen fra kystene.
Den 20. juli 1879 seiler Nordenskiold gjennem Beringstredet, nord*
ostpassasjen er lykkelig gjennemført.
MED STRØMMEN
Den av polferdene som fikk størst betydning for den fremtidige
polarforskning, var den ulykkeligste av dem alle, Jeannette*ekspedi*
sjonen, De Longs.
Det betydningsfulle «resultat» av den var at et par oljebukser
og nogen andre ting fra Jeannette blev funnet på sydvestkysten av
Grønland i 1884, 3 år efter at Jeannette sank ved de Nysibiriske Øer.
Professor Mohn skrev om dette i Morgenbladet i november 1884.
Han antok at sakene fra Jeannette måtte ha drevet på et isflak tvers
over polhavet, ned langs østkysten av Grønland og fulgt strømmen
omkring Kapp Farvel op til Julianehaab.
Ved å lese den arktiske forsknings historie var det tidlig gått
op for Nansen at ad de veier og på de måter man hittil hadde for*
søkt, var det vanskelig å fravriste de indre ukjente isegne deres
hemmeligheter.
Men hvor lå veien?
Da leser han «tilfeldigvis» Mohns artikkel. Da slo det straks
ned i ham at her var veien. Med strømmen tvers over polhavet,
samme veien som oljebuksa.
Vi minnes den høstkvelden i Bergen året før, da han også til*
feldigvis hører oplest et telegram fra Nordenskiolds forsøk på Grøn*
lands innlandsis. «Da slo det ned i mig som et lyn, planen var
ferdig.»
Det er i denne ene hjernen disse «lyn» slår ned. Grønlands*idéen,
— fra østkysten av på ski over innlandsisen, — var i det norske folks
øine en selvmordsidé. I de éVa år ideen måtte vente, var der ingen
som så nogen jobb i å stjele den ifra ham. Og den ideen som kom
«rekende på ei fjøl» — eller et isflak — over polen, var i de 9 år den
stod på bedding i Nansens sinn, ingen andre liebhabere til. Verdens
største sum av polarerfaring — Englands geografiske selskap — trodde
ikke på at de oljebuksene i Julianehaab innvarslet en ny stor æra i
polarforskningen. Og det til tross for at de vurderte Grønlandsisens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
