Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
496
Folkeforbundet er ingen selvstendig makt utenfor og over statene,
det er bare et redskap i statenes tjeneste. Men, som en sveitser
skrev efter denne Forsamlings avsluttning: «De som nu finner at
Forsamlingen har gjort nok, vil kanskje bli forbauset over den rolle
som denne Forsamling vil spille i historien — simpelthen fordi statene
har forstått for første gang at der fantes utenfor deres egen vilje og
over dem en kollektiv verdensvilje, og at den har en leilighet til å
gi sig til kjenne.»
Hvis denne «første gang» er, som sveitseren sier, knyttet til
denne fjerde Forsamlings møte den 28. september 1923, var det
Nansen som fremfor nogen gav begivenheten munn og mæle.
Derfor helt naturlig at den italienske regjering utkåret sig
Nansen. Den italienske regjering opfattet Nansens optreden som
uvennlig overfor Italia, og gjorde forestillinger hos den norske
regjering. Men den norske regjering svarte at Nansen bare hadde
forsvart Forbundspaktens ukrenkelighet og hevdet Folkeforbundets
kompetanse i den foreliggende konflikt, en opfatning, tilføiet den,
som den norske regjering var enig i. Nansen blev kritisert for at
han, representant for et av Folkeforbundets minste stater, engasjerte
sitt land så sterkt. Men Nansen i Genf var noget mere enn repren*
tanten for Norge, han var menneskehetens, en humanitetens ambassa*
dør, Europas våkne samvittighet. Han var selv en stormakt.
Philip Noel Baker skrev ved Nansens død bl. a. følgende:
«Mer enn hans enkelte handlinger var det Nansens hele personlighet
som hadde betydning. Hans klare og ærlige blikk for hvad verden
virkelig trengte i vår krigstrette tid, hans storartede tillit til at hans
regjering og folk vilde stå bak ham når han kjempet for det som
var rett, hans evne til ved sitt blotte eksempel å gjøre andre like
modige som han selv var, hans tro på godviljen og de gode hen*
sikter hos almindelige mennesker overalt, — disse ting var det som
gjorde ham til en fører blandt verdens statsmenn. Ved sitt førerskap
gjorde han Folkeforbundet tjenester som ingen kan måle. Han
hjalp til å bygge op dets institusjoner. Men han gjorde mere enn
nogen annen til å sette op de mål, bygge op de sedvaner og tradi*
sjoner som er sjelen i dets verk. Når historien om disse første
kritiske år engang blir skrevet, kommer han til å stå sammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
