Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trakk kanskje bedre også. — Vi holdt rast under
vandringene våre midt i marsjen, for å få noe i livet. Vi pieide da
å brette ut posen og putte oss ned med smør, brød og
pemmikan mellom oss. Men når kulden var på det
strengeste, var det noen uhyggelige raster vi hadde. Vi lå og
frøs og gnog på de hårde smørklumpene. De ble nesten
borte i de svære ulveskinnsvottene. Siden ble det jo bedre,
men det hendte at vi sovnet av der vi lå, og kastet bort
vår kostbare tid.
Utdelingen av sjokoladen en gang om dagen var
naturligvis et lyspunkt i tilværelsen. Stykkene var gått i biter,
så det var ikke så lett å dele ut porsjonene. Men så gjorde
vi det sånn at en av oss lagde til to porsjoner på kajakken.
Og så stod den andre med ryggen til og valte: «Høyre eller
venstre». Det gikk rettferdig for seg. Nansen var jo større
enn jeg og trengte kanskje mer mat. Men han gjorde aldri
noen forskjell på rasjonene. Som oftest hadde vi jo nok å
spise, men det var dager da det knep også.
Så släktet vi «Perpetuum». Vi trodde at det var bedre
å kvele ham enn å skjære over halsen. Vi gjorde et forsøk,
men måtte gi det opp og bruke kniven likevel. Selvsagt
hadde det vært greiest å spandere en kule på hundene. Men
vi hadde ikke råd til det. Det kunne bli bedre bruk for
ammunisjonen en annen gang. Disse slaktejobbene var et
leitt arbeid. Men jeg hadde likevel trodd at det skulle blitt
verre. Det gjorde meg ikke så vondt som jeg først hadde
trodd at det skulle gjøre. Jeg fikk en sånn stor ferdighet
med å skjære over halsen på dem at det ikke voldte dem
noen stor smerte. De stakkars dyrene fulgte villige med og
ble lagt på siden i snøen. Jeg holdt halsringen med venstre
hånd og stakk med den høyre tvers gjennom halsen og ned
i snøen. Som oftest døde de uten en lyd. Det verste var
nok å dele dem opp og porsjonere ut sånn at hver hund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
