- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
505

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TRAF ERKEBISPENS PIL.

505

sit stolte Hoved for den Vrede og Straf, der ufeilbarlig ventede
ham fra Kongens Side. De kunde dog neppe tilbageholde et
høilydt Udbrud af den Forbauselse, der betog dem, da de fik
se den rolige Mand og høre ham tale om Kongens
Modtagelse.

«Nu vel, gode Herrer og Mænd», sagde Erkebispen, da
alle havde samlet sig, «vi vil da gaa ned til Slotsbryggen, for
at møde vor naadige Konge og ledsage ham op paa Slottet!»

Idetsamme hørtes en rungende Krigsmusik nede fra
Borg-gaarden, og nogle Øieblikke efter aabnedes Døren til det
Værelse, hvor Herrerne befandt sig, og Kongen, fulgt af flere
Riddere, traadte ind.

Kongen var iført fuld Hærklædning med Harnisk og
Hjelm, og fra hans blanke Skjold blinkede de tre Rigers
Vaaben i Purpur og Blaat og Guld. Hans Blik vandrede
truende og strengt gjennem Salen og standsede tilslut ved
Erkebispen, idet et bittert Smil krusede hans svulmende
Underlæbe.

«En Ting mener jeg, De har glemt, Erkebisp Jøns, eller
saa maa jeg være kommen fortidlig over Dem, eftersom De
ikke har stængt Slotsportene eller trukket op Vindebroen.»

Kongens Stemme var lige saa opbragt, som hans Blik
var haardt og skarpt. Hans Kind brændte, men det kunde lige
saa snart være af det heftige Ridt fra det Sted, hvor han steg
iland, som det var af Vrede. Han ventede øiensynlig noget
langt værre, end hvad han nu fandt, eftersom han paa denne
Maade søgte at overraske Prælaten.

Denne svarede rolig:

«Jeg har intet glemt, naadige Herre, . . . blot det havde
jeg troet, at jeg med de øvrige Herrer skulde have faaet Tid
til at møde Dem ved Stranden.»

«Saa — aa ... dét maa jeg sige . . .! De rykker af
mig Kongekaaben med den ene Haand, og saa vil De hænge
paa mig Fillerne med den anden. Men for saadan Ære
betakker vi os, Erkebisp Jøns.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0511.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free