Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212
gen kunde ellers komme til å gjøre et «evig trettende på stedet
marsj». Den tidligere linje hadde ikke ført frem, man måtte
søke nye veier. For foreningen var målet fremdeles stemmerett
på samme betingelser som for menn. Den fulle likestilling
vilde man ikke opgi. Mennene hadde også gått skrittvis frem.
Å stille forslag med alternativer var almindelig skikk og bruk,
og kvinnene burde ikke føle sig så ophøiet at de ikke kunde
følge en praktisk vei som menn hadde gått og som hadde bragt
dem til målet. Man måtte også ta hensyn til politikernes følel-
ser. De syntes det var uklokt å slippe alle inn på engang.
Gina Krog må ha stått temmelig ensom den aften, for $ 1
den nye form blev vedtatt med 47 mot 3 stemmer.
Imidlertid så det ut til at mange var misfornøide med den
nye taktikk; en del utenbys klaget dessuten over at de ikke fikk
underretning om foreningsmøter før alt var avgjort. Kvinne-
stemmerettsforeningen arbeidet først og fremst som en Kristiania-
forening, så de utenbysboende følte sig tilsidesatt. Både fra
Gina Krog og fra Marie Høegh, Horten, kom det forslag om at
S I skulde få den gamle form. Og frøken Høegh foreslo dessuten
som S 2: «Udenbys medlemmer underrettes mindst 8 dage i
forveien om foreningens møder, naar vigtigere sager skal be-
handles.»
Generalforsamlingen holdtes 31. januar 1898 i Nedre Slotts-
gate 15. Det var 88 medlemmer til stede. Det blev et av de mest
bevegede møter i kvinnesakens historie. Det var uro i forsam-
lingen under diskusjonen og ved avstemningen; det var tydelig
å merke at følelsene var i oprør.
Alt før avstemningen om tilleggsforslaget fra Gina Krog og
Marie Høegh sa frøken Krog at man måtte telle nøiaktig efter,
da det var mange innsendte skriftlige stemmesedler. I et møte,
hvor et av styremedlemmene, fru F. M. Qvam, ikke var til stede,
hadde styret imidlertid bestemt at man ikke skulde ta hensyn
til skriftlige stemmesedler. Det fant det var en ny og ukjent
praksis å stemme skriftlig over en sak som først skulde diskute-
res. Dette blev en tilfeldig begunstigelse for to byer, Horten og
Mandal. Alle de andre utenbys holdt det for selvsagt at man
ikke kunde stemme fraværende. De fleste av disse medlemmer i
Mandal og Horten var dessuten hvervet for anledningen. Før
1898 fantes ikke ett medlem av Kvinnestemmerettsforeningen
i Mandal, og i Horten bare tre! Forsamlingen vedtok styrebe-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
