Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteraturen om Ibsen 1928. Lektor Edvard Stang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATUREN OM IBSEN 1928 51
teristikk av »Ibsens venner». »Det var kloke, kunnskapsrike
mennesker, som fulgte interessert med både i hjemlig og fremmed
litteratur; deres dorn var strengt intelligensbetonet, fantasilös og derfor
ofte urettferdig, men aldri uforstandig. De föraktet frasen, de fete
talemåter og store ord, hele den retoriske svada, enhver art av
affektasjon; det var sundt og opdragende å lytte til dem, men de
manglet gemytt og produktivitet, varme og naivitet».
Koht, Bull og Ording gir således tilsammen en uttömmende
biografi av Henrik Ibsen i 1850—60-årene og viser verdien av
spesial-undersökelsene. Det ligger nær i denne sammenheng å fremheve
professorene Seips og Ragnvald Iversens monstergyldige små
avhand-linger om Ibsens sprog.
D. A. Seips artikkel Henrik Ibsen og sproget i »Tidsskrift for
folkeoplysning» gir i kortfattet og översiktlig form gangen i Ibsens sproglige
utvikling og viser hvordan det er de samme bevegelser i hans sprog
som i andres sprog i samtiden. Seip kommer ved sin kritikk og
utdypning av Johan Storms synsmåter til delvis nye resultater som
overbeviser. Artikkelen gir også en rekke karakteristiske eksempler
på ut viklingen i Ibsens stil og interesserer ikke mindre ved sin
Jevnførelse av »litteraturhistorie» og »sproghistorie». Seip sammenfatter
sitt syn i at Ibsen var med på å gi de ytre faktorer — overgangen fra
romantikk til realisme og nasjonal utvikling bort fra dansken —
makt. »Han har skjövet på — stundom bevisst og med sproglig
tendens, men oftest — og i de senere årene alltid — uten ännen
tendens enn den enhver ekte kunstner må fölge: å gi best mulig
uttrykk for tanker og fölelser hos de mennesker han skildrer».
Ragnvald Iversens avhandling Hirn og uttale hos Henrik Ibsen i
»Acta Philologica Scandinavica» henvender sig mere til fagfolk ved
sin rikholdige dokumentasjon. Han påviser hvad han kaller »det
dobbelt sproglige grunnlaget» hos Ibsen, som ved noen ord rimer
bare efter norsk uttale, ved andre ord efter den danske og ved en
del ord snart efter norsk, snart efter dansk uttale, alt eftersom han
har bruk for det. Iversen understreker sterkt Ibsens suverene
behandling av rimene uten derfor å felle noen skolemesteraktig dorn.
Det er naturlig at det likevel blev biografiske oplysninger av
större eller mindre verd som jubileet ellers bragte i dagen mere enn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
