- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
94

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94 A. BAALSRUD

byggerne har kunnet giede sig ved landbefolkningens sympati. En
e.tat dannedes efterhvert. Departementet fikk i 1846 en sakkyndig
assistent og i 1863 oprettedes veidirektörembedet med et eget kontor.
Det er ennu for tidlig å bedömme det arbeide som i denne tid er
utfört. Kun skäl det påpekes, at med hensyn til de overveiende
viktige punkter: veienes planleggelse og særlig veienes stigninger,
skjedde der et fullstendig omslag. Fra den ene ytterlighet: de brede,
rette og sterkt bakkete veier, slo man over til noget henimot den
ännen ytterlighet: de sterkt kurvede, smalere og fremforalt relativt
flate veier.

Mens bygningen av hovedveiene således kom på andre hender,
beholdt amtmennene og veiinspektörene den övrige del av arbeidet
og herunder veienes vedlikehold, og i lang tid gikk dette
tilstrekke-lig bra, idet nordmennene fant sig i å slite sine hester på nokså
dårlig holdte veibaner. Imidlertid endredes også dette forhold
efterhvert, idet enkelte fylker til veiinspektörer antok menn med
forut-setninger for arbeidet, amtsingeniörer som de gjerne kaites.

Ved lov av 1893 blev der åpnet adgang til å kombinere statens
veibestyrerstillinger med amtenes amtsingeniörer. Denne omordning
foregikk amtsvis og frivillig for næsten hele landet.

Ved veiloven av 1912 som ennu gjelder, blev samme ordning
styrket, og landets veivesen blev atter så å si samlet i
amtsingeniö-rene, som samtidig blev underordnet amtmennene og veidirektören.
Amtsingeniörene benevnes siden 1918 »overingeniörer».

Efterhvert som veinettets lengde oket og trafikken tiltok, blev også
kravet om bedre vedlikehold av veiene sterkere, uten at det dog
kan sies at det lyktes å tilfredsstille dette krav tilstrekkelig.

Det norske folk har villig ofret til nybygning, men det har alltid
vært sterkt påholdent når det har gjeldt vedlikehold. Hjulspor og
opblötte veibaner med tilsvarende små lass og hesteslit var derfor
op gjennem årene nokså hyppige foreteelser i de fleste distrikter.
Vi hadde optatt i forenklet form det mellemeuropeiske veidekke
med valset pukksten överst i veibanen som vår typiske
hovedvei-bane, og dette veidekke skulde hatt en fornyelse av stenmaterialer
hvert 5—15 år efter trafikkens störrelse. En sådan fornyelse fikk
vi aldri penger til, og systemet var derfor ikke godt å holde i orden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free