- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Ottende bind /
281

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bruge et relativt Causaladverbium — eller overhovedet
pronominale Causaladverbier — ved Sindsstemnings- end ved
audre Verber, ligesom ogsaa netop det samme Verbum, og
det som virkeligt Frygtsverbum, Xen. Mem. II, 7, 3 i denne
samme Forbindelse staaer i een og samme Bisætning med
to andre Verber af ganske forskjellig Art, hvad der da ikke tyder
paa, at det af Grækerne selv her betragtedes med andre
Øine end ethvert andet Verbum. Eller de maae være
gaaede ud fra, at den her ved Omskrivning udtrykte direct
spørgende pronominale Accusativ ved SsSoixu med Infinitiv
netop ikke er bleven saa ganske til reent
Causal-Adverbium som ved andre Verber. Deri kunde man nu ganske
vist reent theorétisk seet til en vis Grad give dem Ret; thi
denne Accusativ repræsenterer utvivlsomt i pronominalt
antydende Form det samme Led i Forestillingen, som udtrykt
efter sit Indhold betegnes ved en Sætning med ,«»’/ (som Xen.
Anab. I, 3, 17 éyco j’åg oy.vo’-TjV utv år elg rn nloia èfiÇuireir, «
fifiïr Soin, <ah ’ipüç rcng zgirigeat xctTadvay, (poßoifj,i]v S"ùr r<i> ffyejiåvi
« Soiij l’necr&ai, u J, àg åyuyr] o&sv ovx tann ê^el&eïr), Og en
saadan Sætning tjener utvivlsomt først og egentligst kun til
nærmere Begrændsning af Frygtens Omfang og Gjenstand,
til at betegne den farlige Side ved Handlingen, i Henseende
til hvilken man frygter for at indlade sig paa den, og har
altsaa i nominal eller pronominal Form sit nærmest
Tilsvarende i Accusativ som simpel Omfangs- eller
Henseendes-betegnelse. Men det bør dog ikke oversees, at man her,
hvor der er Tale om Frygt ikke som et blot og bart ni&og,
men som en paa Overlæg grundet Betænkelighed ved at
handle, uden Forsyndelse ogsaa kan opfatte Sætningen med
pr som Hensigtssætning, at Forestillingerne om Hensigt og
Grund ganske jævnlig forvexles, og at endelig en saadan
Sætning med ,u?; factisk kan findes i sideordnet Forbindelse
netop med en Causalsætning, som Plat. Hippi. 364 B ÙJXVOW
j-ctg énOLVegia&ai, dimi o/l-og re noKvg ’évdov fpt xal ut] aoi éfinoSoiv
eî’qr igaràv tf/ êmSeiÇei, og kan det saaledes ikke antages, at
Grækerne i Praxis have gjort nogen Forskjel mellem den
pronominale Accusativ i ti SéSoixag tl&üv paa den ene og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:59:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr8/0297.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free