Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
hjemom, uten bare når dagene tar til å bli lengre, og været er særlig godt, med
langvarig stille. Og til hans arbeid skal det ofte manns mot og styrke. Stormen
står kanskje rett på, og en kan ikke holde øinene åpne for ustanselig snefokk,
isnåler, så ansiktet blir stivt. Og han skal ikke bare se efter vei for sig selv i
dette været ute i isørkenen. Han har ansvaret for kjernen i buskapen til
husbonden. Han er stolt av sitt arbeid. Han vet at til slikt arbeid velger én bare
de sterkeste og våkneste. Og han har større lønn enn de andre. Hvordan arter
hans liv sig? Det er kamp med storm og sne og mørke. Stundom har han måttet
ligge i beitef jøset hos sauene både ett og to døgn. Det har hendt han har måttet
grave sig ned i sneen, og dette har han måttet gjøre varm og svett og våt som
han var av å båle med sauene. Men han liar aldri forfrosset noe, aldri mistet
noe av buskapen. Han som var før ham, hadde ikke vært så flink. For ham
drev nordoststormen 50 sauer i en åpen våk i jøkelelva.
Nå er resten av folkene på gården kommet op. Gamle Stein, som har
begynt å skrante litt, liar gått i fjøset, og kyme hilser ham med klagende, men
likevel vennlige raut; husbonden har satt sig til å flette hestehårsreip, og den
skjønnsomme og hederlige Törd har kommet i veven og har gitt sig til å veve.
Det kan trengs at han holder sig i arbeid, det blir slitt meget der i huset — og
det blir ikke kjøpt tøi til noe uten til liv i kvinnenes kjoler.
Husmoren sitter og syr. Det fins ikke noen symaskin, og det er mange sting
på alle de plaggene folk trenger. Tre jenter lar rokkene surre. Én spinner
garn til vadmel, én tråd til undertøi og én enkelttrådsgarn til vanter. Og på
sengen som står på tverrveggen i gavlen i badstova sitter gamle Disa bøid over
strikkepinnene sine. Hun er gammel der i huset, har vært der i førti år nå i
vår, om gud lar henne leve. Hun er flittig med pinnene, og de glimter og rører
sig i skjæret fra tranlampen med veke av myrull. Hun nynner ett eller annet,
men det er ikke godt å skjelne ordene. Gamle viser om riddere ute i store
fjerne land.
På gulvet over i husbondsfolkenes rum leker to barn, en gutt og en pike.
Han leker med en rød farvet sauefot, som han holder i et bånd og trekker frem
og tilbake over gulvet. Han vrinsker og knegger som en vilter fole. Piken leker
med noen skjell, det er kuer, hvite og røde og droplete. Og hun klapper dem
og stryker dem over mulen. Like ved siden av husmoren sitter en 12 års
gammel legdsgutt, ban er lijuring om sommeren. Han sitter med katekismen sin,
leser liøit, så husmoren kan følge med og vite at ban ikke lurer sig unda. Han
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
