Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
ring omkring den, som om mannen i månen var forkjølet og hadde tullet
en klut om halsen. Hjuringen ler ham op i fjeset og skjærer ansikter.
I hjørnet hos Disa er det lavmælt hvisking. Det er eventyr om kongens
barn og den vonde trollheksen. Hun har fått tak i dem og har dem i en binge
med grind for. Hun gir dem god mat for å fete dem. Nå og da lar hun dem
stikke ut en finger mellem spilrene i grinden. Men hun biter bare ganske
smått i dem, vil bare vite om de er fete nok. Hun har tenkt å koke dem til
jul . . . Og barna til folket på Feil, som står ved knærne til gamle Disa, mister
rent pusten . . . Men så kommer en god kongssønn og dreper den vonde heksen;
han stikker sverdet sitt, det med gullhjaltene, inn under armen på henne.
Det er den eneste bare flekken; over alt ellers er hun så kav lodden at ikke
engang et kongssverd biter på henne. Når eventyret om kongsbarna er ferdig,
tar den gamle til å fortelle barna om ætten deres. Hun kan den i mange ledd
bakover. Og hun kan en eller annen historie om de fleste som hun nevner.
Til slutt blir det tendt lys. Sauegjeterne kommer inn og får sig mat.
Husbonden spør dem nøie ut. Å ja, det er ikke verst beite, men feet holder
sig lite i ro på det. Men det er jo litt kald sno. Så setter husbonden sig med
en bok. Det er Njåls saga. Han holdt på å lese hoit av den kvelden før. Det
er likesom alle får liv i sig, og hjuringen, som nå holder på å rive ull, setter
sig på en skammel like framfor husbonden og glaner op på ham.
Alle arbeider. Gjeterne har satt sig til å kårde. Man kommer til det stedet
i sagaen hvor Gunnar på Hliðarende faller. Lesningen stanser for en stund.
Det blir talt om sagaen. Hun der Hallgerd som svek han Gunnar da det gjaldt
mest! Det blir ikke spart på vondord om henne. Tårene står i øinene på den
ene av jentene, og den ene av gjeterne svinger karden i luften:
— Jeg skulde vært der jeg, og hjulpet Gunnar med husbonds tømmerøks!
sier han, full av harme.
— Og jeg med piggstaven, sier hjuringen.
Husbonden smiler. Men ellers er det alvor over stunden. Så må hjuringen
spørre om ord, som han ikke liar skjønt. Jo, de blir forklart for ham. Det
pleier være slik når det blir lest høit at de unge spør, og de eldre gir svar.
Men især er det nødvendig med spørsmål og forklaringer når det blir sagt
frem sagakveder, rimur, med alle omskrivningene og de underlige
sammenligningene, som har blitt brukt mange av dem av den ene skalden efter den
andre i mange hundre år, men som er laget efter særskilte regler og med
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
