- Project Runeberg -  Norsk realisme i 1830 og 40 aarene. Et bidrag til intelligenspartiets historie /
201

(1914) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201"

I Stykkets Forgrund stod et stille Par,
adskilt fra Vrimlen, bag de tætte Grene;
og Aftnens Lysning hvilte mild og klar
paa denne smukke, sværmeriske Scene.
Hun legede med Blomsten paa sit Bryst;
hun stod som om hun lytted til hans Røst,
og Blikket sænked sig saa let, saa ømt,
som om dets Ild kun dæmpet var paa Skrømt.
Hans Arm var udrakt, villig til et Favn,
hans Læbe aaben til et deiligt Navn.1)

Her er omridset git til et av de skjønneste avsnit i Amt*
mandens Døtre, samtalen mellem Sofie og Kold nede ved
rosenbusken den milde septemberkveld, like efter at Kold
hadde hævdet den kvindelige følelses ret med henrivende
veltalenhet: ». . Sofie havde under Kolds sidste Replik for*
ladt sin Plads, og var gaaet ned mod Blomsterkvarteret. Hun
stod bøiet over en Busk, da Kold nærmede sig.

»De har ingen Mening havt i vor Strid, Frøken Sofie,
De har ikke sagt et Ord.« Hans Læber skalv endnu af Be*
vægelse, hans Øie hvilede flammende paa hende.

»Se denne Rose,« sagde Sofie blussende, »hvor den er
deilig, neppe udsprungen, og det midt i September! Jeg er
i Strid med mig selv, om jeg skal bryde den af eller ei.«

»Tag den kun, en Nattefrost gjør det ellers .... Men
det var ikke Svar paa mit Spørgsmaal . . Sofie! ... Se der
er en til, en ganske deilig en!« Han ståk Haanden dybt
ned i Tornene og fik med Møie fat i den. »Den er endnu
deiligere!«

»Virkelig?« sagde Sofie med et fint Smil. Hun holdt
dem sammen. »Se nu ret paa dem. Mon det ikke er fordi
De har revet Deres Haand tilblods, og at min var saa let

at tage?«

»Det kan nok være,« sagde han forvirret, »men De har
endnu ikke besvaret mit Spørgsmaal. Havde jeg Ret eller
Uret?«

i) III, s. 189.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:29:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/noreal3040/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free