Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er betegnende hva det heter i selve den nordamerikanske
uavhengighetserklæring av 4. juli 1776:
«–Den nuværende konge av Storbritannias historie er en historie
bestående av gjentatte tilføyelser av skader og krenkelser som alle har til direkte
hensikt å etablere det absolutte tyranni.»
Nye britiske folkerettskrenkelser.
4. juli 1780 ble det på ny sluttet en traktat mellom Danmark—Norge og
England, hvorved England anerkjente dansk-norske handelsskips rett til å
tilføre Englands fiender hva der tjente til næring og livsopphold. Likevel ble
det, stikk i strid med denne avtalen, under den første koalisjonskrig mot
Frankrike av England 8. juni 1793 utferdiget en instruks for krigsskip og kapere
som bestemte at det skulle være tillatt å stoppe og tilbakeholde alle skip helt
eller delvis lastet med kornvarer eller mel bestemt til fransk havn og sende
dem til havn hvor ladningen bekvemt kunne bli kjøpt til bruk for den engelske
stat.
«Dette likefremme traktatbrudd kunde ikke undskyldes med, at den
engelske regjering lovet å kjøpe de opbragte ladninger,» skriver Boye (s. 218).
20. mars 1794 ble det utferdiget en engelsk «order in council» om at det
særlig skulle holdes øye med fartøyer fra Norge og Danmark. Som følge av den
ble det i tiden inntil slutten av sommeren 1794 av englenderne oppbrakt ikke
mindre enn 220 norske eller danske skip, og av denne store mengde skip var
det ikke mer enn ett eneste ett som de engelske domstoler kunne kondemnere
på grunn av falske skipspapirer eller fordi det hadde hatt kontrabande
ombord. (Edvard Holm: «Danmark—-Norges udenrigske Historie under den
franske revolution og Napoleons krige fra 1791 til 1807» — s. 109).
«Altmark»-affæren i 1795.
I 1795 hadde vi igjen en «Altmark»-affære. Engelske kryssere trengte
inn på havnen i Farsund og havnene i nærheten og røvet en fransk og en
hollandsk kaper som hadde bemektiget seg 4 engelske handelsskip. Denne gangen
måtte riktignok englenderne levere kaperne skipene tilbake, og betale
vederlag for de fire handelsskipene. «Altmark»-affæren i 1940 atskiller seg fra
denne historien bare ved at England i 1940 var blitt enda frekkere, og nektet
å betale erstatning, som den naive Koht ba så pent om.(!)
Brutaliteten fra kaperførernes side mot mannskapene på de skipene de
visiterte hørte til dagens orden. Det var alminnelig at visitasjonen, selv om
slike skip fikk lov til å seile videre, ikke forløp uten at det ble røvet en del
ombord.
34
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
