Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi mener at så lenge det er mennesker som trenger varene, så lenge kan
man ikke tale om overproduksjon. Man må bare sette dem i stand til å skaffe
seg det de trenger.
Hvorfor bygde vi ikke ut fossene? Vi hadde ikke råd til det, sa man. Vi
trengte så mange penger til det, og de pengene måtte man låne, og det hadde
ikke staten råd til. Men det er jo klart at det må være noe galt ved systemet,
når en mener det er nødvendig å låne penger i London eller Paris for å bygge
ut våre fosser med våre egne folk og egne råstoffer. Til det skulle man låne
penger borte i London eller et annet sted av folk som vi ikke kjente engang,
og så senere betale renter for disse pengene i generasjoner.
I Stavanger levde nesten 20 prosent av hele byens befolkning «på
forsorgen». De var arbeidsløse. Men byens ansvarlige myndigheter hevdet at det ble
for dyrt å sette så mange i arbeid. Man måtte jo blant annet også bekoste
redskaper, ble det hevdet. Det var billigere å ha dem på forsorgen. Man regnet i
kroner og øre. Jo mer gull i banken, dess bedre. Men nå ser vi at vi ikke er
blitt det spor fattigere fordi om Hambro dro avsted med alt det gull som fantes
i Norges Bank.
Det som er rikdom er nemlig ikke gullet, men våre kraftkilder, våre
råstoffer, våre mennesker, alle vi som bygger og bor i dette landet. Det er
rikdom. Jo mer et land har av naturrikdommer, jo bedre er det stilt. Jo mer det
skapes av produktivt arbeid desto mer øker vår velstand. At landet og folket
stiger i velstand kan ikke være avhengig av at vi låner papirsedler av noen
kapitalister et sted ute i verden.
Kapitalen skal tjene arbeidslivet.
Hele systemet med arbeidsløshet og forsorgsvesen var uheldig ikke bare
for dem som skulle underholdes, men også for de 80 prosent som skulle ut
med underholdet. Det ødela økonomien. Ingenting kunne settes i gang, for alle
inntekter gikk til de høye skattene, og til avgifter av enhver art. Og at systemet
med forsorgsvesenet var uheldig for de stakkars menneskene som gikk og slang
og var overflødige er jo klart for enhver. De ble et lett bytte for de marxistiske
agitatorer, som fortalte dem at de ikke hadde noe fedreland. De kunne jo
ikke føie så meget for et land som hadde behandlet dem slik. Det var ikke
naturlig for dem å gå og synge «Ja, vi elsker dette landet». Ingen trengte dem,
de var overflødige, og ble etter hånden helt ødelagt både legemlig og åndelig,
ble arbeidssky individer.
I Nasjonal Samlings program heter det i punkt 12:
Arbeidsløsheten bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en
landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidsårenes antall reguleres i
samhøve med teknikkens utvikling så all ungdom kan komme i arbeid. Det
tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig.
67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
