Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Likhetsprinsippet er i strid med naturens lov.
Slik er det også mellom nasjonene. Marxistene fortalte oss også at alle
folkeslagene var like. Men tenk dere en forsamling nordmenn og japanere!
Kan det tenkes noe mer forskjellig? Vi vil ikke vite av noen slik blanding
av alle raser i en stor internasjonal grøt. Det er stikk imot det naturlige livet,
og det er heller ikke skaperens mening. Alt i naturen bygger på forskjellighet.
Menneskene er forskjellige, folkeslagene er forskjellige, dyrene og blomstene
oppviser en uendelighet av arter. Hvert menneske skal utvikle sine anlegg,
hvert folk sin nasjonale egenart. Det er det som er meningen med oss. Hvert
tenkende menneske kan se at slik skal det være.
Arbeidstjenestens sosiale betydning.
Som et ledd i ungdommens oppdragelse har vi innført arbeidstjenesten.
Der går de unge guttene i samme uniform, sover i samme brakke, sliter med
den samme steinen. For det nye Norge er de like viktige og like gode alle
sammen enten deres fedre er fra nord eller sør, enten de er fra et enkelt
fiskerhjem eller fra en skipsreders elegante villa.
/ det gamle system «lønte» det seg ikke å sette folk i arbeid.
En av kreftskadene i det gamle samfunnet var arbeidsløsheten. Det
demokratiske samfunns botemiddel mot arbeidsløsheten het forsorgsvesenet. Hva
kunne det komme av at folk gikk arbeidsløse? Arbeid var det jo nok av. Vi
skulle ha bygd vei til Finnmark, Nordlandsbanen og Sørlandsbanen. Fossene
ventet på å bli utbygd, så jernbanene kunne elektrifiseres. Og vi hadde alt
det som skulle til for å sette i gang disse arbeider. Vi hadde jern, stein og
sement, arbeidskraft og ingeniører. Arbeiderne gikk arbeidsløse i tusenvis og
ingeniører hadde vi så mange av at de måtte dra utenlands for å finne
arbeids-oppgaver, og så fikk vi høre om dem fra andre land, hvor de utførte
verdenskjente ingeniørarbeider.
Vi maktet ikke å arbeide oss ut av disse vanskeligheter, fordi systemet var
galt. Produksjonen og de store arbeider ble nemlig ikke satt i gang for å
tilfredsstille et behov, men for å skaffe profitt for den kapital som ble satt inn.
Men dette systemet måtte føre til stadig større arbeidsløshet. Var det mange
arbeidsløse, så var det igjen mange som ikke hadde råd til å kjøpe de varer
som produsertes. Det oppstod «overproduksjon», og man måtte nedsette
produksjonen i overensstemmelse med den mindre etterspørsel. Så ble det enda
flere som ble oppsagt og måtte gå arbeidsløse, enda flere som ikke kunne
skaffe seg varene, enda større «overproduksjon». Slik gikk det i ring.
66
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
