Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forsynt med en redaksjonell hale, som straks skulle svekke det for partiet
uheldige inntrykk artikkelen måtte ha på leseren.
Når det fra opposisjonen hie hevdet at dette var i strid med
trykkefriheten, ble det svart at avisen var et privat foretagende, og at man måtte
være glad til at man overhodet fikk trykt det man ønsket. Det stod
opposisjonen fritt å lage sin egen avis og komme fram med sine meninger der, ble
det sagt. Jo, dette høres svært pent ut i teorien, men i praksis stilte jo
forholdet seg litt annerledes. Å utgi en stor dagsavis koster mange penger, og det
ville ikke være mulig å starte noen stor opposisjonsavis som ville kunne komme
fram med sin mening med mindre man kunne sikre seg tilstrekkelig stor
kapital. Det var med andre ord kapitalinteresser som stod bak pressen, og som
på den måten fikk en avgjørende innflytelse på folkemeningen.
Det var pressen som skapte folkemeningen.
En amerikansk journalists uttalelser.
Vi har ofte hørt uttalt at pressen skulle være et speil av folkemeningen,
men vi vet jo meget godt at det var akkurat omvendt. Det var pressen som
nettopp med sin behandling av nyhetsstoffet på den måte som jeg har forklart
skapte folkemening, og det skulle jo være klart for enhver hvor uholdbart
dette er for samfunnet, at folkemeningen skal skapes for å støtte bestemte
kapitalistiske gruppers interesser.
Og dette er ikke bare en oppfatning som NS har, men at den er alminnelig
anerkjent går fram av uttalelser av den amerikanske journalist Dr. Desmond i
hans bok: «The Press and World Affairs», som utkom i New York 1937. Han
forteller der om hvem som behersker pressen og uttaler:
«I hvert enkelt tilfelle er det bare noen få menn som bestemmer hvilke
av de innløpne nyheter som skal brukes under hensyntagen til avisens politikk.»
Hvilke få menn det er som bestemmer avisens politikk er Dr. Desmond
også inne på, og han sier:
«En avis’ politikk beherskes av eieren. I praksis mottar han sannsynligvis
råd og anvisninger fra betrodde utgivere og assistenter, men han følger også
trykket fra andre som er mindre objektivt innstilt. Hvis avisen er belånt kan
banken eller andre kreditorer øve press og påvirke avisens politikk i en
bestemt sak.»
Han forteller også hvorledes systemet virker i en slik avis:
«Meldinger brukes eller forkastes etter som det passer disse særinteresser,
og meldinger vil bli offentliggjort og forsynt med overskrifter i den bestemte
hensikt å oppnå en ønsket effekt.
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
