Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og Quisling 3a videre i sin tale:
«Jeg vil advare mot at man undervurderer denne fare. Man sier at de
egentlige kommunister lier i landet er 4 000, men det er forholdsvis akkurat
det dobbelte av det antall aom brakte det russiske rike til revolusjon, og de
hadde ingen stormakt i ryggen ........
Hvad dernest angår Det norske Arbeiderparti, så sier man, det er ikke
lenger revolusjonært. Men hvad er forskjellen mellem Det norske Arbeiderparti
og Moskva-kommunistene? Det er den samme forskjell som mellem de
greskkatolske og de romersk-katolske. De gresk-katolske anerkjenner ikke paven i
Rom. Arbeiderpartiet anerkjenner ikke paven i Moskva. Men de holder på
Trotsky, en mann som er for rød selv for Russland. De har ikke benektet at
de har tatt hundretusener fra den internasjonale revolusjons ledelse, det kom
jo frem ganske tydelig ifjor. Hvad betyr det at de tar penger fra den
internasjonale revolusjonære ledelse? Hvis man kjenner hvorledes oppbygningen av
den er, hvem kan da være i tvil om, når han kan legge sammen 2 og 2 og vet
at det er 4, hvilket uhyggelig ord man kan bruke på det. Følelsene her i landet
er avstumpet for disse ting, men jeg mener det er på tide at man ser saken i
øinene.»
Som bevis for ane beskyldninger la Quisling fram i det norske storting;
en rekke dokumenter. Etter å ha gjennomgått disse papirer måtte stortinget
med % flertall innrømme at Quisling hadde rett i sine pustander, nemlig at en
rekke arbeiderpartiførere drev en landsforrædersk og høvforrædersk
virksomhet, og at det i Norges storting satt betalte agenter for Moskva.
På tross av disBe klare kjensgjerninger skjedde det ingen ting,
hverken-fra stortingeta, kongens eller regjeringens side. Men «Quisling-saken» hadde
gjort et dypt inntrykk på den ansvarsbevisste, tenkende del av det norske folk^
og framfor alt på bøndene. Den nasjonale revolusjon hadde med denne
talén-tatt sin begynnelse.
Men hvem var nå egentlig denne mannen, Vidkun Quisling, som våget å
tre fram for det norske storting med slike beskyldninger? Quisling ble født
den 18. juli 1887 i Telemark. Hans far var prosten Jon Quisling. Han bestod
alle eksamener med utmerkelse. På krigsskolen var han alltid nr. 11 i alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
