Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I disse årene ble hele verden rystet over beretningene om den grusomme
nød som hersket i store deler av Russland på grunn av kommunistenes blodige
eksperimenter der borte. Nordmannen, Fridtjof Nansen, organiserte dengang,
som vi husker, en internasjonal hjelpeaksjon for Russlands sultende og
døende millioner. Som sin nærmeste medarbeider og organisator av
hjelpearbeidet i Russland engasjerte Nansen den unge norske offiser Vidkun Quisling.
Under dette hjelpearbeidet hadde Quisling anledning til å studere den
bolsjevikiske revolusjon, dens menn, dens ødeleggende resultater, og dens
politiske teorier og metoder. De erfaringer han høstet ved studiet av dette alle
tiders største og brutaleste politiske eksperiment ble bestemmende for hans
senere liv. Han så det fra nå av som sin oppgave ihvertfall å gjøre sitt til at
Europa, og først og framst hans eget land, kunne bli skånt for disse
forferdelige ødeleggelser.
Etter organiseringen og fullførelsen av hjelpearbeidet i Ukraina i året
1922 fulgte nå lignende oppgaver. I årene 1923—24 arbeidet han etter
oppdrag fra Folkeforbundet på Balkan og i Donaulandene for å løse forskjellige
spørsmål angående de russiske flyktninger. I 1925 arbeidet han i Armenia, og
i den følgende tid like til 1930 med forskjellige oppgaver i Russland. Alt i alt
har Quisling tilbrakt 12 år av sitt liv i Russiand under og etter
bolsjevikrevo-lusjonen.
Etter sin tilbakekomst til Norge har Quisling felt sin dom over
bolsjevismen i boken «Russland og vi», og her har han også vist oss den vei vi må gå
for at Norden skal bli skånt for en lignende skjebne. I denne boken, som
utkom i 1930, betegner han bolsjevismen som «en sammensvergelse mot den
nordisk inspirerte europeiske civilisasjon; at den i første rekke går de nordiske
livsidealer på livet», og han sier videre at «de største motsetninger i verden i
vår tid reduserer sig til en tvekamp mellem bolsjevismen og det
nordisk-euro-peiske prinsipp».
Han ser allerede her, og det kommer i senere taler og skrifter enda
klarere fram, at Europa bare kan reddes gjennom et nordisk forbund av de
germanske folk, i første rekke mellom de nordiske stater, Tyskland, Holland og
England. I denne boken feller han også til slutt følgende dom over marxismen:
«Marxismen er en religion, en slett religion; men dog en slags religion,
en livsfilosofi med religiøst følelsesinnhold. Denne innførte og fordervelige
lære, som ikke stemmer med nordisk egenart, og i sig selv er grunnfalsk og av
det onde, kan derfor ikke effektivt bekjempes med partipolitikk. Men vi må
gå helt tilbunns i saken. Vårt politiske syn og vår politiske gjerning må være
grunnet på og gjennemtrengt av det sanne nasjonale og av en dyp og moralsk
verdensanskuelse; må likesom bolsjevismen være en politisk-religiøs bevegelse.
Og det eneste brukbare grunnlag for en sådan har vi i en religiøst bestemt,
nordisk bevegelse. Nasjonal nyreisning i nordisk ånd; fredelig og rettferdig løs-
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
